Kjernekraft-traumatiserte Fukushima satser på fornybar energi

Nordøstkysten av Japan ble i mars 2011 rammet av et kraftig jordskjelv. Skjelvet utløste en tsunami som slo ut kjølesystemene til tre av de seks reaktorene ved atomkraftverket Fukushima Daiichi, 240 kilometer nord for Tokyo. Alle de tre reaktorkjernene smeltet ned, noe som førte til radioaktive utslipp. Ulykken utløste en masseevakuering fra det rammede området.

Atomulykken regnes som den nest verste atomulykken som har funnet sted, bare forbigått av Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Grønn kraft innen 2040

Allerede året etter ulykken lovet myndighetene i Fukushima at de framover skulle satse på fornybar kraft.

Målet var at regionens energibehov skulle være dekket av grønn kraft innen 2040.

Og det er gjort store framskritt, ikke minst takket være solid økonomisk støtte fra nasjonale myndigheter.

Fornybar energi utgjorde 43 prosent av Fukushimas energiforbruk i regnskapsåret 2020 – en vesentlig økning fra situasjonen i 2011, da bare 24 prosent av energien var grønn.

– Det var det sterke ønsket om aldri å få en gjentakelse av en atomulykke som var hovedgrunnen til at vi ville satse på grønn energi, sier energidirektør i planavdelingen i Fukushima, Noriaki Saito.

For selv om atomkraft regnes som en ren kilde, er det nettopp farene ved ulykker og håndtering av avfallet som skaper utrygghet.

Solceller

Et lysende felt med solcellepaneler ligger nå langs kyststrekningen nord for det rammede Fukushima-anlegget. Feltet – som ble ferdigstilt i 2020 og er på størrelse med 25 fotballbaner – ligger på stedet som i sin tid var bestemt for regionens tredje atomkraftverk. Det prosjektet ble skrinlagt etter den fatale ulykken.

Strøm fra feltet brukes til å lage hydrogen – et rent drivstoff når det genereres med fornybar elektrisitet. Japan håper at produktet vil hjelpe landet med å nå målet om karbonnøytralitet innen 2050.

Men drivstoffet som er produsert ved anlegget i Namie, har så langt bare blitt brukt til småskalaformål, deriblant OL i Tokyo i fjor, og som drivstoff til lokal biltrafikk.

– I nærmeste framtid vil mye mer fornybar energi bli distribuert ut i nettet i Japan, sier Eiji Ohira fra NEDO, det offentlige organet som driver anlegget.

Målet er også å kunne hente fornybar energi fra det nasjonale nettet på dager det er overskuddsproduksjon nasjonalt og bidra til å redusere svinn samtidig som det genereres nytt grønt hydrogen, legger han til.

Vindparker

Fukushima-regionen hadde fra før vannkraft. Nå dukker det også opp vindparker i fjellene, og det bygges biomassekraftverk. Flere solcellefelter er dessuten blitt satt opp på områder som ble forlatt etter tsunamien.

Men det er ikke bare en solskinnshistorie. Kostnadene for forbrukerne er blitt høye, og mange frykter fortsatt at de skal bli utsatt for forurensningen fra ulykken.

– Prisen på solenergi-generert elektrisitet er noe høyere enn konvensjonell kraft, innrømmer administrerende direktør Motoaki Sagara i energiselskapet Apollo Group.

– Forbrukerne foretrekker billigere strøm. Jeg opplever nok at forståelsen for grønn kraft mangler, sier han.

Det var offentlige subsidier som gjorde at Apollo valgte å bytte til grønn energi, men Sagara mener denne støtten er et tveegget sverd.

– Bedrifter kan komme til å stole for mye på subsider og slite dersom de bortfaller, sier han.

Mikrostrømnett

Et annet fornybarprosjekt er et mikrostrømnett, der elektrisitet produseres og forbrukes på samme sted.

Katsurao er en liten landsby nær Fukushima-anlegget som ble evakuert på grunn av den radioaktive forurensningen. I dag har landsbyen bare 450 innbyggere, mindre enn en tredel av den tidligere befolkningen.

På et tidligere risfelt står det i dag en solcellefarm som leverer strøm direkte til landsbyen. Anlegget har vært operativt siden 2020, og Seiichi Suzuki, visepresident for Katsurao Electric Power, kaller landsbyen Japans første selvforsynende samfunn på strøm.

– Innbyggerne uttrykte selv ønske om å bruke naturlige energikilder da de kom tilbake til hjemmene sine den etter langvarige evakueringen, sier han.

Frykter forurensning

Planene om et kraftverk for biomasse eller planteavfall møter imidlertid motstand.

Innbyggerne frykter at anlegget kan slippe ut radioaktive utslipp dersom biomasse eller planteavfall fra fortsatt forurensede deler av regionen benyttes som kilde.

Men Hideaki Ishii, som jobber i en familieeid restaurant og dagligvarebutikk i Katsurao, forteller at han føler seg tryggere med det nye mikrostrømanlegget.

– Når du vet hvor kilden kommer fra, er det tryggere. Det er dessuten mye bedre for miljøet, sier han.