Innlegg: Hvordan skal BAE-næringen forholde seg til de nye miljøkravene i offentlige anbud?

Etter stort engasjement rundt høringen som ble sendt ut i fjor vinter, har departementet landet på alternativet med størst oppslutning. Nå er det viktig at oppdragsgivere og anskaffelsesmiljøet bruker tiden frem mot årsskiftet til å gjøre de nødvendige forberedelsene.

Hovedfokuset ved forberedelsene må være å etablere kompetanse for å stille klima- og miljøkriterier som er av god kvalitet, og som er relevante for det som skal anskaffes.

Forskriftsendringen, som trer i kraft ved årsskiftet, medfører at oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn blir innskrenket når det gjelder "klima- og miljøhensyn". Hovedregelen blir nå at "klima- og miljøhensyn" skal vektes med tretti prosent. Dette kan unntas i de tilfellene hvor det er klart at "klima- og miljøkrav" vil gi en bedre "klima- og miljøeffekt" – da dette kan inntas i kravspesifikasjonen. Utover dette kan det gjøres unntak i de situasjonene hvor anskaffelsen ikke har et "klimaavtrykk", og en "miljøbelastning" som er uvesentlig. De nye forskriftsbestemmelsene innebærer en annen grad av forpliktelse enn dagens bestemmelse i anskaffelsesloven § 5.

Når det kommer til bygg, anlegg og eiendom (BAE), er det grønne skiftet særlig aktuelt. Globalt står næringen står for rundt 40% av CO2-utslippene, omtrent 40% av all material- og ressursbruk, og rundt 40 % av verdens energiforbruk. I tillegg til dette står næringen for rundt 25 % av det samlede avfallet i Norge, hvilket er den høyeste avfallsmengden for alle sektorer. Det er også et poeng at BAE-næringen er en vesentlig årsak til nedbygging av natur og reduksjon av naturmangfoldet. Næringen bidrar til direkte klimautslipp fra anleggsarbeid ved oppføring, ombygging og rehabilitering av bygg og ved bygging av infrastruktur. SSB anslår at disse klimagassutslippene er estimert til rundt 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Med en ærlig verdiskapning på rundt 350 milliarder kroner, hvor rundt 60 % er knyttet til offentlige oppdragsgivere, ligger det et stort potensial for mer bærekraftige BAE-anskaffelser.

EU er tydelige på at sirkulære anskaffelser vil være et sentralt virkemiddel for å oppnå en bærekraftig, ressurseffektiv og konkurransedyktig lavutslippsøkonomi. Man kan i et produkts designfase avgjøre så mye som 80 % av produktets miljøpåvirkning, ifølge EUs handleplan for sirkulær økonomi. Det grunnleggende med sirkulær økonomi er at man forsøker å bevare verdien av produktene i produktkjeden så lenge som mulig. På denne måten vil behovet for påfyll av nye materialer og ny energi reduseres mest mulig.

Dagens lineære modell baserer seg på å utvinne, produsere, bruke og kaste. Dette medfører at under 9% av ressursene blir resirkulert. Å gå fra en lineær økonomisk modell til en sirkulær modell vil være en viktig brikke for at BAE-næringen skal bli mer bærekraftig. Å opprettholde bruken av et bygg, innovativ ombruk av eksisterende bygninger og materialgjenvinning vil bidra til å minske råvarebruken, avfallsmengden, utslippene og energiforbruket. En oppløftende opplysning er at en undersøkelse gjort av Difi i 2018 (nå DFØ) viser at en tredjedel av oppdragsgiverne i BAE-næringen vurderer livssykluskostnader. Dette er vesentlig bedre enn resterende oppdragsgivere, hvor tallet bare var 14 %.

I BAE-næringen betyr sirkulær økonomi ombruk av byggematerialer, ressurseffektiv oppgradering av bygningsmassen, avfallsfrie byggeplasser og bærekraftig gjenvinning. Særlig viktig har det vært å få ned andelen avfall som næringen genererer. For dette formålet er ombruk spesielt aktuelt, da næringen har et stort forbruk av primære materialer, og en relativt lavt andel ombruk og avfall som gjenvinnes. Som nevnt er det ikke lenger et valg, men en plikt for oppdragsgiver å innta miljø som enten krav eller kriterier i sine anskaffelser. For BAE-næringen, hvor det er store variasjoner i implementeringen av sirkulær økonomi, er det viktig å være bevisst på hvordan krav eller kriterier om miljø stilles. Et tildelingskriterium med krav om løsning for ombruk, fremfor et minstekrav til ombruk, vil gi et umodent marked fleksibilitet til å bestemme hvilke løsninger som skal tilbys. Et mer modent marked vil tåle strengere krav, uten at dette begrenser konkurransen. For tildelingskriteriene er det viktig at oppdragsgiver har et bevisst forhold til hvilke vesentlige miljøbelastninger det er viktig å redusere, og hvilke produkttyper dette gjelder for. Ved å konsentrere oppmerksomheten rundt miljøbelastning med stort reduksjonspotensiale, eventuelt et ombrukspotensiale, vil man unngå at det blir en uforholdsmessig stor jobb for både oppdragsgiver og leverandør.

For å forstå markedet og modenheten til leverandørene, vil markedsdialogen være en vesentlig del av enhver prosess. En undersøkelse fra Difi (nå DFØ) viser at over 60% av oppdragsgiverne i liten eller svært liten grad gjennomfører dialog med markedet om mulige klimavennlige løsninger. Med andre ord er det et uforløst potensial når det gjelder å hente kunnskap fra markedet. Da det i selve anskaffelsesprosessen er svært strenge rammer for dialogen mellom leverandør og oppdragsgiver, bør muligheten som ligger i planleggingsfasen benyttes. En dialog vil gi oppdragsgiver indikasjon på modenheten i markedet, samtidig som man kan få innblikk i ressurseffektive løsninger, stille spørsmål om levetid på produkter, m.m. Dette er også en mulighet for oppdragsgiver til å informere om eventuelle rettslige begrensninger, eller endringer i regelverk, som er av betydning for leverandørene. (Les her de seneste endringene i TEK17).

Med mer sirkulær økonomi og grønne anskaffelser, vil viktigheten av kontraktsoppfølging bli enda viktigere. Med nye samfunnshensyn kan ikke oppdragsgiver lenger bare følge opp kvalitet, pris og tid, nå må også klimagassutslipp og miljøbelastning følges opp i kontraktsperioden. Dersom oppdragsgiver ikke har tilstrekkelig oppfølging, vil dessverre leverandører ha insentiv til å love mer enn de leverer.

Utover det oppdragsgivere selv kan forberede, avventer vi at DFØ skal utarbeide veiledningsmateriell for å gi oppdragsgivere verktøy for å håndtere de nye miljøkravene best mulig. I påvente av DFØs oppdaterte verktøy, vil det være verdt å ta en titt på kriterieveiviseren på deres hjemmesider. Vi håper det også snart kommer oppdaterte forslag eller veiledninger for hvordan oppstille relevante tildelingskriterier i denne veiviseren. Et annet tips er å benytte veilederen for ombruk av byggevarer som Direktoratet for byggkvalitet har publisert.