Innlegg: Hva er forskjellen på prosjekterte og utførte mengder?

Dette spørsmålet oppstår det ikke helt sjelden uenigheter om i sluttoppgjøret. I dette innlegget vil jeg forsøke å forklare forskjellen mellom disse begrepene, i lys av en fersk dom fra Eidsivating lagmannsrett.

Prosesskoden definerer begrepet prosjektert mengde som “mengden innenfor den måleavgrensning som ligger til grunn for utførelsen av arbeidet”, mens begrepet utført mengde defineres som “mengden innenfor den måleavgrensning som det ferdige produkt virkelig har fått etter utførelsen”.

Disse definisjonene er ikke nødvendigvis intuitive. I praksis er det min erfaring at det ofte forekommer uenigheter om hva disse to begrepene er ment å bety. Den opplevde motsetningen mellom begrepene “prosjektert” og “utført” leder ofte til forestilleringer om at når måleregelen er prosjekterte og ikke utførte mengder, så må det bety at de faktisk utførte mengdene er irrelevante.

Dette er i og for seg riktig, i den forstand at mengdene skal måles mot prosjekteringsgrunnlaget, og ikke mot de fysiske mengdene som er medgått på byggeplass. Men det forekommer også hyppig det jeg mener er rene feilslutninger, som at dette innebærer at risikoen for utførte mengder fullstendig er flyttet over på entreprenøren, at det kun er mengder medtatt på tegning, eller til og med kun på en bestemt tegning som skal avregnes. Dette kommer særlig på spissen når tegningene ikke gjenspeiler den faktiske utførelsen, for eksempel fordi det er gitt endringspålegg uten at tegningene er oppdatert, eller når det hevdes at arbeidet skal avregnes mot kunstige avgrensninger som åpenbart ikke har vært noen reell avgrensning for arbeidet som skal utføres.

Et illustrerende eksempel er den relativt ferske dommen LE-2023-82589, som gjaldt oppgjør etter en veientreprise. Byggherren anførte der at når arbeidet skulle gjøres opp etter måleregelen prosjekterte mengder, så måtte det på generelt grunnlag bety at entreprenøren kun fikk oppgjør for mengdene mellom skjæringstopp og fyllingsfot. Dette til tross for at postene som regulerte arbeidet fastslo at det måtte utføres arbeid også utenfor skjæringstoppen.

Spørsmålet ble prøvd både i en ekspertprosess, og for de ordinære domstolene. Både eksperten og Eidsivating lagmannsrett forkastet byggherrens anførsel.

Eksperten la til grunn at når arbeidet skulle utføres som en enhetspriskontrakt, var hovedprinsippet at entreprenøren skulle ha oppgjør for det som faktisk var utført. Når entreprenøren hadde fått angitt et arbeidsgrunnlag i form av stikningsdata som angav arbeid utenfor skjæringstoppen måtte dette anses som prosjekterte mengder, som dermed skulle inngå i beregningen. Lagmannsretten sa seg enig, og uttalte om dette:

 “ Generelt må det derfor legges til grunn at alt arbeid som er beskrevet og som entreprenøren må utføre for å oppfylle beskrivelsen, omfattes av det som er «prosjektert”

Dette er utvilsomt riktig, og er en nyttig avklaring. Her er det grunn til å understreke at det nettopp er snakk om måleregler. Ved regulerbare mengder er det grunnleggende utgangspunktet at entreprenøren skal ha betalt for faktisk medgåtte mengder. Målereglene fastslår bare hvordan faktisk medgåtte mengder skal måles: Ved prosjekterte mengder skal mengdene måles i prosjekteringsgrunnlaget, ved utførte mengder skal de måles på byggeplass.

Dette innebærer selvsagt at det i praksis vil utføres en del mengder som ikke vil inngå i avregningen når måleregelen er prosjekterte mengder, som for eksempel når prosesskoden fastslår at det ikke gis tillegg for overberg eller underboring. Men det grunnleggende prinsippet om at entreprenøren skal ha betalt for faktisk medgåtte mengder gjelder fortsatt, og måleregelen prosjekterte mengder innebærer i utgangspunktet heller ingen begrensning på hvilken type prosjektering mengdene skal måles mot. Det avgjørende er hvilke faktiske føringer entreprenøren har fått for utførelsen. Har entreprenøren fått pålegg om utvidelse eller endret utførelse i et møtereferat, i en e-post, nedskriblet på en serviett, eller til og med muntlig på byggeplass, så er dette en del av prosjekteringen. Entreprenøren kan da ikke bli møtt med at disse mengdene ikke skal medtas i avregningen, fordi de ikke fremgår av det “formelle” tegningsgrunnlaget. Entreprenøren har krav på betaling for arbeidet som faktisk er utført, målt i prosjekteringen entreprenøren har fått for utførelsen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.