Vegar Vatne. Foto: Kimm Saatvedt
Innlegg: Hva er forskjellen på prosjekterte og utførte mengder?
De fleste som har utført arbeid etter en enhetspriskontrakt, er kjent med at det finnes ulike måter å avregne mengdene på, og at det har stor betydning for avregningen om mengdene skal avregnes som prosjekterte mengder, eller som utførte mengder.
Innlegg av:
Vegar
Vatne, assosiert partner i CMS Kluge Advokatfirma AS.
Dette spørsmålet oppstår det ikke helt
sjelden uenigheter om i sluttoppgjøret. I dette innlegget vil jeg forsøke å
forklare forskjellen mellom disse begrepene, i lys av en fersk dom fra
Eidsivating lagmannsrett.
Prosesskoden definerer begrepet
prosjektert mengde som “mengden innenfor den måleavgrensning som ligger til
grunn for utførelsen av arbeidet”, mens begrepet utført mengde defineres
som “mengden innenfor den måleavgrensning som det ferdige produkt virkelig
har fått etter utførelsen”.
Disse definisjonene er ikke nødvendigvis
intuitive. I praksis er det min erfaring at det ofte forekommer uenigheter om
hva disse to begrepene er ment å bety. Den opplevde motsetningen mellom
begrepene “prosjektert” og “utført” leder ofte til forestilleringer om at når
måleregelen er prosjekterte og ikke utførte mengder, så må det bety at de
faktisk utførte mengdene er irrelevante.
Dette er i og for seg riktig, i den
forstand at mengdene skal måles mot prosjekteringsgrunnlaget, og ikke mot de
fysiske mengdene som er medgått på byggeplass. Men det forekommer også hyppig
det jeg mener er rene feilslutninger, som at dette innebærer at risikoen for
utførte mengder fullstendig er flyttet over på entreprenøren, at det kun er
mengder medtatt på tegning, eller til og med kun på en bestemt tegning som skal
avregnes. Dette kommer særlig på spissen når tegningene ikke gjenspeiler den
faktiske utførelsen, for eksempel fordi det er gitt endringspålegg uten at
tegningene er oppdatert, eller når det hevdes at arbeidet skal avregnes mot
kunstige avgrensninger som åpenbart ikke har vært noen reell avgrensning for
arbeidet som skal utføres.
Et illustrerende eksempel er den relativt
ferske dommen LE-2023-82589, som gjaldt oppgjør etter en veientreprise.
Byggherren anførte der at når arbeidet skulle gjøres opp etter måleregelen
prosjekterte mengder, så måtte det på generelt grunnlag bety at entreprenøren
kun fikk oppgjør for mengdene mellom skjæringstopp og fyllingsfot. Dette til
tross for at postene som regulerte arbeidet fastslo at det måtte utføres arbeid
også utenfor skjæringstoppen.
Spørsmålet ble prøvd både i en
ekspertprosess, og for de ordinære domstolene. Både eksperten og Eidsivating
lagmannsrett forkastet byggherrens anførsel.
Eksperten la til grunn at når arbeidet
skulle utføres som en enhetspriskontrakt, var hovedprinsippet at entreprenøren
skulle ha oppgjør for det som faktisk var utført. Når entreprenøren hadde fått
angitt et arbeidsgrunnlag i form av stikningsdata som angav arbeid utenfor
skjæringstoppen måtte dette anses som prosjekterte mengder, som dermed skulle
inngå i beregningen. Lagmannsretten sa seg enig, og uttalte om dette:
“ Generelt
må det derfor legges til grunn at alt arbeid som er beskrevet og som
entreprenøren må utføre for å oppfylle beskrivelsen, omfattes av det som er
«prosjektert”
Dette er utvilsomt riktig, og er en nyttig
avklaring. Her er det grunn til å understreke at det nettopp er snakk om måleregler.
Ved regulerbare mengder er det grunnleggende utgangspunktet at entreprenøren
skal ha betalt for faktisk medgåtte mengder. Målereglene fastslår bare hvordan
faktisk medgåtte mengder skal måles: Ved prosjekterte mengder skal
mengdene måles i prosjekteringsgrunnlaget, ved utførte mengder skal de måles på
byggeplass.
Dette innebærer selvsagt at det i praksis
vil utføres en del mengder som ikke vil inngå i avregningen når måleregelen er
prosjekterte mengder, som for eksempel når prosesskoden fastslår at det ikke
gis tillegg for overberg eller underboring. Men det grunnleggende prinsippet om
at entreprenøren skal ha betalt for faktisk medgåtte mengder gjelder fortsatt,
og måleregelen prosjekterte mengder innebærer i utgangspunktet heller ingen
begrensning på hvilken type prosjektering mengdene skal måles mot. Det
avgjørende er hvilke faktiske føringer entreprenøren har fått for utførelsen. Har
entreprenøren fått pålegg om utvidelse eller endret utførelse i et møtereferat,
i en e-post, nedskriblet på en serviett, eller til og med muntlig på byggeplass,
så er dette en del av prosjekteringen. Entreprenøren kan da ikke bli møtt med
at disse mengdene ikke skal medtas i avregningen, fordi de ikke fremgår av det
“formelle” tegningsgrunnlaget. Entreprenøren har krav på betaling for arbeidet
som faktisk er utført, målt i prosjekteringen entreprenøren har fått for
utførelsen.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.