Innlegg: Entreprenørens ansvar for skade på annet enn kontraktsgjenstanden – del 1

Skade på byggherrens eiendom som ikke omfattes av kontrakten kan for eksempel være skade på annen bygningsmasse på byggeplassen, omfattende slitasje på nærliggende infrastruktur eller skade på andre ting som byggherren eier. Dersom en underentreprenør er skyld i en slik skade, kan det spørres om byggherren kan holde totalentreprenøren/hovedentreprenøren ansvarlig.

I norsk rett kan et erstatningskrav enten bygges på reglene i erstatningsretten (såkalt deliktsgrunnlag) eller reglene i kontraktsretten. De to regelsettene gir ulike løsninger på spørsmålet ovenfor, og det er derfor viktig å avgjøre hvilke regler som kommer til anvendelse.

Etter erstatningsretten (skadeserstatningsloven § 2-1) hefter ikke total-/hovedentreprenøren for selvstendige oppdragstakere (herunder underentreprenører), men kun for egne ansatte og innleid mannskap. Reglene i kontraktsretten (det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret) rekker imidlertid lenger og omfatter også selvstendige oppdragstakere. Basert på det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret kan altså en total-/hovedentreprenør bli erstatningsansvarlig overfor byggherren for skader som en underentreprenør forårsaker.

Hovedregelen om valgfrihet
Hovedregelen i norsk rett er at skadelidte har valgfrihet med tanke på hvilket grunnlag skadelidte ønsker å fremme sitt krav på. Den som er utsatt for en skade kan altså selv velge om han vil fremme kravet på deliktsmessig eller kontraktmessig grunnlag.

Som vi skal se nedenfor finnes det likevel enkelte unntak fra dette.

Hvordan er ansvaret regulert i NS 8405 og NS 8507?
I NS 8405 og NS 8407 finner vi regler om entreprenørens ansvar for skade på annet enn kontraktsgjenstanden i henholdsvis punkt 42.2 og punkt 49.2. Etter begge bestemmelsene er entreprenøren ansvarlig for skade på byggherrens eiendom som ikke omfattes av kontrakten "i den utstrekning dette følger av alminnelige erstatningsregler". Det vil si at det er alminnelige erstatningsregler som fastsetter rekkevidden av erstatningsansvaret. Og som nevnt ovenfor vil en total-/hovedentreprenør ikke være ansvarlig for underentreprenørens handlinger etter "alminnelige erstatningsregler" (skadeserstatningsloven § 2-1).

Men hva om underentreprenøren har en svak økonomisk stilling og ikke vil være i stand til å dekke et krav fra byggherren? Har ikke byggherren en valgfrihet med tanke på ansvarsgrunnlag, slik at han i stedet kan rette kravet mot total-/hovedentreprenøren basert på det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret?

Ordlyden i NS 8405 punkt 42.2 og NS 8407 punkt 49.2 oppstiller en begrensning i den valgfriheten som skadelidte i utgangspunktet har. Etter begge bestemmelsene er entreprenøren ansvarlig kun "i den utstrekning dette følger av alminnelige erstatningsregler". Her vil det derfor ikke være adgang til å supplere standardkontraktenes regler med det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret. Men dette kan stille seg annerledes i NS 8406.

Hva med NS 8406?
NS 8406 inneholder ikke en tilsvarende bestemmelse som man finner i NS 8405/07. Rekkevidden av hovedentreprenørens ansvar er dermed uklart. Her er det to alternativer: Enten følger NS 8406 samme regulering som sin "storebror" NS 8405, slik at alminnelige erstatningsrettslige regler kommer til anvendelse, eller så kan reglene i NS 8406 suppleres med kontraktsrettslig bakgrunnsrett (det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret). I så fall utvides kretsen av aktører som hovedentreprenøren svarer for.

Spørsmålet om en hovedentreprenør hefter for sine underentreprenører ved skade på annet enn kontraktsgjenstanden kunne blitt avklart av Høyesterett i 2020 (dommen HR-2020-1120-A). Saken gjaldt en kontrakt om utbedring av to moloer, basert på NS 8406. Underveis i arbeidet mistet en underentreprenør kontrollen over en lekter, som ødela et sjømerke tilhørende byggherren (Kystverket). Byggherren krevde erstatning for dette av hovedentreprenøren og anførte blant annet at NS 8406 måtte suppleres med det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret, som rekker lenger enn ansvaret etter alminnelig erstatningsrett (skadeserstatningsloven § 2-1).

Høyesterett kom til at hovedentreprenøren uansett ikke kunne hefte på grunnlag av kontraktsmedhjelperansvaret, og fant det da "ikke nødvendig" å ta endelig stilling til om hovedentreprenøren på generelt grunnlag kan bli ansvarlig etter ulovfestede kontraktsrettslige regler.

Ettersom Høyesterett ikke har tatt endelig stilling til spørsmålet, er det fremdeles uklart hvor langt hovedentreprenørens ansvar rekker etter NS 8406. Etter vår oppfatning bør det imidlertid være slik at NS 8406, i motsetning til NS 8405/07, kan suppleres med det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret. Rekkevidden av kontraktsmedhjelperansvaret må avgjøres etter en konkret vurdering, hvor sentrale momenter vil være om den skadede gjenstanden er i entreprenørens varetekt, samt skadens nærhet til kontrakten.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.