Øystein Nore Nyhus (t.v.) og Nicholas Giverholt. Foto: Simonsen Vogt Wiig
Øystein Nore Nyhus (t.v.) og Nicholas Giverholt. Foto: Simonsen Vogt Wiig

Innlegg: Datasenter kan ikke etableres på industriområder

Borgarting lagmannsrett har i en ny dom fastslått at arealformålet «industri» ikke åpner for etablering og drift av datasentervirksomhet. Avgjørelsen kan få stor betydning for adgangen til å etablere datasentervirksomhet på eiendommer underlagt eldre reguleringsplaner.

Innlegg av:

Advokatene Øystein Nore Nyhus og Nicholas Giverholt  i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Oslo.

Det vakte reaksjoner da Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 i en ny veileder fastslo at arealformålet «industri» ikke omfattet datasentervirksomhet. Datasenter kunne derfor ikke lovlig etableres i områder som i eldre reguleringsplaner er avsatt til industriformål. Riktig arealformål for slik virksomhet var ifølge departementet «annen næringsvirksomhet». Dette skapte stor overraskelse i eiendomsbransjen, hvor det lenge hadde vært konsensus om at arealformålet «industri» omfattet datasenter.

Problemstillingen har kommet på spissen i en nylig gjennomført rettssak som gjaldt etablering av datasenter på en industriregulert tomt i Nordland. Bakgrunnen for søksmålet var at en kommune hadde avslått søknad om etablering av datasenter med henvisning til at virksomheten var i strid med reguleringsformålet. Statsforvalteren stadfestet kommunens vedtak ved klagesaksbehandling. Utbygger anla deretter søksmål mot Staten om gyldigheten av vedtaken(e).

Utbygger anførte at kommunen ikke hadde lov til å avslå etablering av datasenter når reguleringsplanen tillot industribebyggelse. Utbygger vant først frem i tingretten, som konkluderte med at datasenter var innenfor arealformålet industri. Staten anket avgjørelsen, og det foreligger nå dom i saken fra Borgarting lagmannsrett.

Borgarting lagmannsrett var – i motsetning til tingretten – enig med Staten i at datasentervirksomhet ikke er omfattet av arealbruksformålet «industri». Som en konsekvens av dette konkluderte lagmannsretten med at kommunen og statsforvalteren hadde hjemmel til å avslå søknaden om etablering av datasenter på den aktuelle tomten i Nordland.

Lagmannsretten tilsluttet seg Statens tolkning av begrepet «industri», og at datasentervirksomhet ikke faller inn under en naturlig forståelse av dette begrepet. Lagmannsretten la særlig vekt på at dersom man la utbyggers utvidende tolkningsalternativ til grunn, så ville det uthule andre underkategorier til hovedformålet «næringsbebyggelse». Lagmannsretten var enig med Staten i at korrekt (under-)arealformål for etablering av datasenter er «annen næring».

Det er verd å merke seg at lagmannsretten ikke la vekt på utbyggers anførsel om at det tidligere har vært en oppfatning i bransjen at datasenter falt innenfor industriformålet.

Det er ikke avklart om dommen ankes til Høyesterett. Hvis dommen ikke ankes, kan det ramme mange tomter hvor det er planlagt etablering av datasentervirksomhet. Tomter underlagt eldre reguleringsplaner som åpner for industri vil da måtte omreguleres før virksomheten kan etableres. Avgjørelsen kan også få betydning for adgangen til å etablere datasenter i lokaler som er godkjent for bruk som industrilokaler. Typisk vil dette kunne ramme eldre fabrikkbygninger etc, som i utgangspunktet er godt egnet for plassering av servere.

Datasenteraktører og eiendomsbesittere må derfor gjøre en grundig vurdering av gjeldende reguleringsplaner og sist godkjente arealformål før man inngår avtaler om etablering av serverparker/datasenter, og før man sender søknader om byggetiltak for etablering.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Powered by Labrador CMS