- Ikke hugg ned trærne til naboen

- Ikke hugg ned trærne til naboen uten tillatelse. Vi har sett flere eksempler på at urettmessig hugst av naboens trær har ført til erstatningskrav på flere hundre tusen kroner, sier advokat Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund.

Store trær er dyre
Erstatningen blir fort stor blant annet fordi store trær må gjenskaffes i utlandet og kjøres med trailer til Norge, og man trenger bistand til planting og ettersyn av trærne.
- I tillegg kan man bli idømt saksomkostninger. Når trærne er borte, er det også vanskelig å bevise at de har vært til sjenanse, sier Magnussen.

Det beste er å ta en prat over gjerdet. Begge parter bør være innstilt på å finne en grei løsning. Lar det seg ikke gjøre å bli enige, bør man rådføre seg med advokat, slik at man er sikker på at man har forstått regelverket riktig.
- I verste fall må partene til domstolene for å få løst tvisten. Det skjer heldigvis ikke så ofte, og det er ikke heldig for naboforholdet, sier Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund.

Dette sier naboloven:

* Treet må være til skade eller særlig ulempe. Skaden må være påviselig, for eksempel at skyggen fra treet gjør at planter vokser dårlig eller dør, eller at treet er skadet og kan falle ned over hus og mennesker. Særlig ulempe betyr at ulempen klart må overstige bagatellnivået. For øvrig kan ulempen bestå i nærmest hva som helst, fra skygge for sol og hinder for utsikt til forverrede allergiplager.

* Treet må stå nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendom enn en tredjedel av trehøyden.

* Er det nevneverdig om å gjøre for eieren at treet blir stående, så skal det stå. Kravet er ikke veldig strengt, men man må kunne dokumentere en nytteverdi av treet. Det må for eksempel gi ly for vær og vind, eller skjerme for innsyn. Det kan også være estetiske eller affeksjonsmessige årsaker til at det skal bli stående

* Hvis man ikke kan bruke punktene over, må man vurdere om trærne generelt er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for naboen.