Jensen: Et budsjett for vekst, trygghet og omstilling

Det kraftige fallet i oljeprisen har bremset veksten i norsk økonomi. Det er tegn til økende arbeidsledighet, særlig på Sør- og Vestlandet og for ingeniører og andre grupper som har jobbet med å levere til norsk sokkel.

– Selv om den ledigheten vi ser så langt ikke er spesielt høy sammenliknet med vår egen historie eller andre land, skaper den utrygghet for familiene som rammes. Derfor er det viktig for Regjeringen å styrke arbeids­plassenes konkurransekraft og å skape nye, trygge arbeidsplasser, sier finansminister Siv Jensen.

– Fallet i oljeinntektene vil stille vår evne til omstilling på prøve. Norsk økonomi må være best mulig forberedt. Vi må styrke vekstevnen i økonomien og legge til rette for at veksten i produktiviteten igjen kan gå opp, sier finansminister Siv Jensen.

Den økonomiske politikken svarer godt på utfordringene landet står overfor. Lavere rente gir drahjelp til norsk økonomi. En svakere kronekurs bedrer konkurranseevnen og støtter opp under næringslivets evne til omstilling. Moderasjonen vi har sett i årets lønnsoppgjør trekker i samme retning og demper utslagene i produksjon og sysselsetting. Finanspolitikken støtter opp under vekst, men uten å sette kronekursen på spill.

Budsjettet som ble vedtatt i fjor høst inneholdt en rekke tiltak som letter omstillingene i økonomien og bidrar til vekst. Regjeringen satser på innovasjon, kunnskap og lønnsom infrastruktur, som kan styrke vekstevnen i fastlands­økonomien. Skattenivået er på vei ned. Store omstillingsprosesser er igangsatt for å gjøre staten bedre og mer effektiv. Regjeringen har også fått gjennom­slag for endringer i arbeids­miljøloven som gjør arbeids­markedet mer fleksibelt. I revidert budsjett foreslås flere tiltaksplasser for arbeidsledige og å utvide permitterings­ordningen.

Revisjonen av budsjettet
Regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk og holder orden i økonomien. I Revidert nasjonalbudsjett anslås bruken av oljepenger i 2015 til 168,8 milliarder kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte under­skuddet. Det er 5,1 milliarder kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Den viktigste årsaken til budsjettsvekkelsen er svakere underliggende utvikling i skatte- og avgiftsinntektene enn ventet.

Årets budsjett framstår likevel om lag like ekspansivt som i fjor høst, selv om underskuddet er økt. Det skyldes at regnskapet viser et høyere underskudd også i 2014.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP Fastlands-Norge er et enkelt mål for hvordan budsjettet bidrar til samlet etterspørsel i økonomien. Fra 2014 til 2015 anslås denne budsjettimpulsen til ½ prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge, slik det også ble lagt opp til i fjor høst.

Bruken av oljepenger anslås å svare til 2,6 prosent av kapitalen i Statens pensjons­fond utland, mot 3,0 prosent i Nasjonalbudsjettet 2015.

Lavere utgifter under folketrygden og økte utbytteinntekter bidrar til å redusere underskuddet. Regjeringen har samtidig funnet det riktig å øke utgiftene på noen særskilte områder.

Regjeringen satser på kommunene. I revidert budsjett foreslår Regjeringen å tilføre kommunesektoren 1,1 milliarder kroner ekstra i frie inntekter. Det gir rom for å styrke tilbudet av tjenester til innbyggerne, slik vi la opp til i fjor høst.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til investeringer og utbedringer på en rekke riksvegstrekninger som har dårlig standard eller har vært utsatt for flom og ras.

Regjeringen foreslår å øke den humanitære bistanden til Syria og nabo­landene med 250 millioner kroner, opp til én milliard kroner inneværende år. Regjeringen vil også øke den norske innsatsen for flyktninger ved Middel­havet ved å sende skip og mannskap til operasjonen Triton.

Regjeringen foreslår en tiltakspakke mot terror. Det legges til rette for å etablere til sammen 35 nye stillinger til arbeid med fremmedkrigere og forebygging av radikalisering.

Regjeringen har nylig lagt frem en strategi mot barnefattigdom, og foreslår over 100 millioner kroner til både helt nye tiltak og styrking av eksisterende arbeid.

Reform mot arbeidslivskriminalitet
Regjeringen følger opp reformen for en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. Forslaget om å styrke arbeidsgiverkontrollen og flytte skatteinnkrevingen til skattemyndighetene, legges fram i forbindelse med revidert budsjett. Det vil gi en enklere og mer effektiv skatteinnkreving. I tillegg vil det bedre rettssikkerheten og innsatsen mot svart økonomi.

– Det vedtatte skatte- og avgiftsopplegget bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Vi foreslår kun mindre endringer i skatte- og avgiftsreglene. Regjeringen vil utvide overgangsordningen for uføre. Vi foreslår også endringer i avgiftene for å fremme bruk av klimavennlig drivstoff, sier finansminister Siv Jensen.

I revidert budsjett er det en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene, med mål om å legge til rette for en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Bilavgiftene skal skaffe staten inntekter. I tillegg bør avgiftene dekke de eksterne kostnadene som påføres samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp mv. Gjennomgangen varsler en retning for bilavgiftene framover.