JBV-innlegg: Gjennomføringsstrategi på Follobanen

Etter at JBV kansellerte konkurransen på Totalentreprisen - «Innføring til Oslo S» (EPC-IOS) har Ståle Rød i Skanska gått hardt ut mot kontraktstrategien. Vi kan være enige om at kontraheringsprosessen ikke har vært vellykket, når konkurransen kanselleres. Vi er imidlertid ikke enige om at den overordnete strategien er feil. Det har heller aldri vært et tema i diskusjonene med Skanska. Dersom Skanska har ment at kontraktstrategien for EPC-IOS har vært helt feil, er det underlig at de ønsket å bli pre-kvalifisert akkurat på denne kontrakten og underlig at de senere har brukt flere millioner kroner på å utarbeide tilbud på noe de ikke liker. Uenigheten mellom byggherre og entreprenør går på hva arbeidene koster. Og avstanden er langt utenfor hva man kan forklare bort med avvikende oppfatninger av risiko på grunn av valgt kontrakt strategi.

Bakgrunn for prosjekt- og kontrakt strategi på Follobanen

Follobanen er et enormt stort prosjekt som skal gjennomføres på relativt kort tid. JBV innså tidlig at det ikke ville være mulig å gjennomføre dette prosjektet med tradisjonelle kontrakt modeller og størrelser. Mangel på egne ressurser, høyt aktivitetsnivå og tilbakemeldinger fra entreprenør markedet, medførte at JBV besluttet å benytte store flerfaglige totalentrepriser.

Denne modellen er relativt ny i samferdsel, men er vanlig modell i andre bransjer og relativt godt kjent for de store norske entreprenørene. For å sikre at modellen ble forankret i markedet ble det utført omfattende sonderinger, først en omfattende markedsanalyse i Norge og i Europa, deretter to runder med internasjonal leverandørdager (2012 og 2013) der gjennomføringsstrategien ble presentert, og der samtlige mulige og interesserte norske og utenlandske tilbydere ble invitert til separate møter, og så prekvalifisering. I denne prosessen var flere utenforstående som var skeptiske, men det var ingen uttrykt skepsis fra noen aktuelle entreprenører, blant dem Skanska. Således blir Ståle Rød’ s påstand om at den valgte strategien var ” stikk motsatt av det en samlet bransje mener” i beste fall lite etterrettelig.

Misoppfatninger om totalentrepriser

Totalentreprise innebærer at entreprenør tar ansvaret for prosjekteringen. Noen liker ikke totalentrepriser av prinsipp fordi man tror totalentrepriser betyr funksjonskrav og fastpris. I sin ytterste konsekvens kan totalentreprise være slik, men ikke nødvendigvis og absolutt ikke på Follobaneprosjektet. JBV har utført omfattende prosjekteringsarbeider på alle områder. Noe av dette prosjekteringsarbeidet er definert som absolutte krav, og noe er lagt med som informasjon som entreprenørene kan velge å bruke. Poenget er at JBV har beskrevet, og til en hvis grad detaljert ut hva sluttproduktet skal være. Konseptet er entydig definert av JBV. Hensikten med totalentreprisene på Follobanen er at entreprenør tar ansvar for tegningsproduksjonen, dvs. at tegninger kommer til rett tid og er bygge- vennlige. Dette prinsippet gjelder uavhengig av kontraktområde. Tilbakemeldingene fra markedet er at dette er fornuftig.

Totalentreprisen (EPC-IOS)

EPC er det engelske uttrykk for totalentreprise og står for Engineering, Procurement, Construction. Den dominerende delen av denne entreprisen er bygging av en svær betongkulvert på over 600 meter gjennom Klypen. Disse arbeidene kan stort sett foregå uten å påvirke togtrafikken. Utfordringene her er kvikkleira i Klypen området. Byggherren vil alltid ha ansvar for grunnforholdene. Prosjektet har definert en modell for å regulere uventede grunnforhold. Usikkerheten på grunnforhold har ikke vært diskusjonstema, men Skanska har kommentert at det burde være mulig å utføre grunnarbeidene enklere enn spesifisert av JBV. Dette underbygger totalentreprise tankegangen, men også at JBV kanskje har gått for langt i sine spesifikasjoner.

Selve innføringen til sentralstasjonen, dvs. arbeider nord for Bispegata, vil påvirke togdriften og omvendt. Det er spesifisert flere bruddperioder på opp til 6 uker der entreprenør skal utføre disse arbeidene. I tillegg vil en del arbeid måtte utføres diskontinuerlig i helger og i netter for i minst mulig grad påvirke togdriften. Dette rokker ikke med hvem som bør utføre tegningsproduksjonen, men det er utfordrende å lage en god kompensasjonsmodell siden entreprenør i mindre grad kan styre sin egen produktivitet. Her må prosjektet være såpass ydmyk å innse at den opprinnelige kompensasjons modell kan forbedres. Men dette er en utfordring uavhengig av overordnet kontraktstrategi. Det har vært diskusjoner med Skanska på å justere risikoprofilen, men partene er likevel uenig om hva dette arbeidet koster.

Veien videre

Prosjektet må nå dele opp den store entreprisen i 2-4 kontrakter. Arbeid på kritisk linje i 2015 og første del av 2016 må settes ut som egen entreprise. Videre oppdeling vil bli klargjort i løpet av et par uker. Vi vil i størst mulig grad bruke modell der entreprenør kontrollerer tegningsproduksjonen, dvs. totalentreprise. Videre er det begrensninger på riggområder som innebærer at det er ønskelig med færrest mulig kontrakter.

Byggherre – entreprenør relasjoner

Det er et høyt konfliktnivå i anleggsbransjen, spesielt innenfor samferdsel. Dette er bransjen ikke tjent med. Det er og vil være et avhengighetsforhold mellom byggherre og leverandør. Tillitsforholdet må bli bedre. Når Ståle Rød hevder at JBV har holdt Skanska for narr, velger jeg helst å tolke dette som et impulsivt utspill. Men det er mulig at det ligger noe mer under. Det har kommet frem at Skanska har lagt på prisen fordi de er misfornøyd med JBV som kunde. Da er det til syvende og sist kanskje greit at Skanska og JBV i denne omgang ikke inngikk en avtale på en stort og komplisert kontrakt, der samarbeid og tillitsforhold vil være bærebjelker for at begge parter skal ha suksess.