Slik vil forskerne stoppe skjeggkreet

Fra 2016 til 2017 ble antallet bekjempelser av skjeggkre tredoblet, og trenden ser ut til å fortsette, skriver Norsk Hussopp Forsikring i en pressemelding.

– Skjeggkre er blitt et samfunnsproblem. Vi vet fortsatt for lite om dem, spesielt om hvordan man blir kvitt dem effektivt. Derfor leter vi nå etter gode løsninger, sier skadesjef Svein Stormoen i det spesialiserte forsikringsselskapet.

Et nytt forskningsprosjekt på skjeggkre jakter nå på den beste utryddelsesmetoden, heter det i pressemeldingen. Prosjektet styres av Folkehelseinstituttet og Norsk Hussopp Forsikring, med støtte fra en faggruppe rekruttert fra skadedyrbransjen.

– Vi er i ferd med å teste alle kjente bekjempelsesmetoder for å måle effekten av dem. I løpet av to år regner jeg med at vi får mange gode svar, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet.

Tre metoder

Det finnes, ifølge meldingen, hovedsakelig tre måter å bekjempe skjeggkre på: Fange dem i limfeller, sprøyte med gift og lokke dem med forgiftet åte.

– Foreløpig tyder mye på at limfellene ikke er effektive nok, mens å sprøyte med gift er litt for risikabelt for beboerne. Den mest lovende metoden ser ut til å være forgiftet åte, sier Aak.

Ved å bruke åte reduseres risikoen for å forgifte de som bor i huset, samtidig som metoden gjør kort prosess med de skjeggkreene som biter på. Man vet hvor giften er plassert og kan enkelt fjerne den.

Ulempen med åtebehandlingen er at det tar lang tid. Skadedyrbekjemperne må inn flere ganger, og da løper kostnadene, heter det i pressemeldingen.

– Dersom beboerne kan plassere ut åtene forsvarlig selv, blir det enklere å gjennomføre. Det krever ikke all verdens kunnskap. De profesjonelle kan bidra med veiledning, og så kan beboerne gjøre resten, sier Aak.

Nykommer

Forskningsprosjektet på skjeggkre skal fortsette i to år til, før den endelige utryddelsesmetoden forhåpentligvis kan presenteres, skriver Norsk Hussopp Forsikring.

– Jeg tror vi skal finne en måte å bekjempe dem på, eller i hvert fall hindre dem i å spre seg videre. Det er viktig at løsningene er mest mulig giftfrie og gjennomførbare for beboerne, sier Svein Stormoen i forsikringsselskapet.

Skjeggkreet ble funnet for første gang i Norge i 2013, og bærer flere likhetstrekk med sølvkreet. Det er større, mer «skjeggete» og har lengre haletråder.

I motsetning til lillebroren som er å finne på badet, trives skjeggkreene i hele huset, heter det i pressemeldingen.

Insektet er så godt som altetende, og kan blant annet spise på tapet, papir og støv.

– Skjeggkre er ikke farlige, og kan knapt kalles skadedyr. Men for mange oppleves det som psykisk terror når det kravler og kryper rundt i huset, sier Stormoen

I tillegg skaper de hårete insektene problemer for folk som skal kjøpe og selge boliger. Mange unnlater å legge inn bud hvis det opplyses om insektproblemer. Dersom det ikke opplyses om at det er skjeggkre i boligen, oppstår det gjerne konflikter i ettertid.

Stormoen advarer mot å ta med insektene hjem bortgjemt i pakkesker, bygningsmaterialer og lignende.

– Vi anbefaler at du pakker ut nye ting ute og kaster emballasjen så raskt som mulig. Mistenker du at du kan ha fått med deg skjeggkre - ikke ta det med inn, sier han.