Byggenæringen er grønnere enn man tror, men grønn innovasjon hemmes av utdatert regelverk

Kommentatorer både i og utenfor byggenæringen er ofte raske til å stemple næringen som konservativ, lite miljøvennlig og lite bærekraftig. En masteroppgave om innovasjon fra tidligere i år er dog ikke enig med påstanden.

I oppgaven «Bærekraftig innovasjonspolitikk forfremtidens næringsliv» konkluderer Adnan Afzal og Bjørn Arstad med at bygg- og eiendomsaktører er villige og interesserte i å både prøve ut nye ting, videreføre erfaringene til nye prosjekter og dele den med andre aktører. Selv de som beskriver seg selv som trauste og konservative, kan egentlig ligge langt foran på mange områder.

– Noe av det vi har sett i arbeidet vårt, er helt banebrytende arbeid i global skala, men aktørene selv er ikke bevisste på det. De er heller ikke gode nok til å fortelle om det. Samtidig scorer de høyt sosiale verdier, de scorer høyt på innovasjon, og de scorer høyt på å skape verdier gjennom innovasjon, sier Adnan Afzal til Byggeindustrien.

I arbeidet med masteroppgaven har Afzal og Arstad gjennomført dybdeintervjuer med en rekke anonyme små- og mellomstore bedrifter (SMB) innen bygg og eiendom på Østlandet. Ingen av oppgaveforfatterne kommer fra næringen selv, men har bakgrunn fra økonomi, ledelse og politikk.

– Grunnen til at vil valgte å se på bygg- og eiendomsnæringen, er at dette er landets største fastlandsnæring, og hvis denne næringen klarer å være innovativ, vil det ha veldig mye å si for den grønne utviklingen i Norge, sier Bjørn Arstad.

Isolert sett

Gjennom intervjuene med næringsaktører og en gjennomgang av relevant litteratur, konkluderer de to altså at det både er vilje og evne til å velge og utvikle innovative og grønne løsninger blant små og mellomstore bedrifter i byggenæringen. Det er dog et klart skille mellom næringsbygg og boligbygg, ettersom private boligkjøpere i langt mindre grad er villige til å betale for miljøvennlige bygg enn eiendomsinvestorer og kontorleietakere.

– Næringslivet er mer opptatt av bærekraft når de inngår kontrakter, men for privatpersoner er dette et kostnadsspørsmål. Her er vi også i den situasjonen at byggteknisk forskrift er med på å trekke opp byggekostnadene og samtidig gjøre det nødvendig med større materialbruk for å nå kravene i TEK17. Et av funnene våre er at TEK17 og andre reguleringer skaper hindringer for å finne de gode innovative løsningene, sier Arstad.

Krav til energieffektivitet i TEK17 kan hindre utbyggerne fra å velge innovative energieffektive løsninger, advarer oppgaveforfatterne.

– Det ser ut som et paradoks. På den ene siden er man opptatt av å bygge energieffektivt, men så har man glemt hvor mye materialer som faktisk går med på å bygge tettere bygg. Som en av bedriftene som vi snakket med sa det: Veggene blir tykkere og tykkere uten at man tar høyde for karbonfotavtrykket, sier Arstad.

– Kravene forholder seg ikke til økt materialbruk og transport. Man isolerer for mye og ser bare på isolerte tiltak. Her er vi nødt til å se det større bildet, supplerer Afzal.

Viktig utvikling

I tillegg til at kravene i byggteknisk forskrift er for lite helhetlige, bidrar også anskaffelser med detaljkrav til færre muligheter for innovative løsninger, hevder oppgaveforfatterne. Det at teknologien utvikler seg raskere enn lovverket gjør det enda vanskeligere å tilby nye løsninger.

– Når lovverket ikke oppdateres, hindrer det også innovasjon. Man må hele tiden søke dispensasjon for å bruke de nyeste løsningene, sier Arstad.

Selv om et smidigere regelverk etterlyses for å åpne for mer og mer lønnsom innovasjon i byggenæringen, er det også opp til aktørene selv å endre seg i takt med tidene.

– En del av konklusjonen vår er at bedriftene ikke bare må gjøre endringer i produktene og tjenestene sine, men også i forretningsmodellen. Å bruke energiløsninger på en ny måte og bygge med høyere kvalitet er eksempler på dette, sier Afzal.

– Det handler om hvordan man skaper og fanger verdi. De fleste bedrifter er gode på å endre og utvikle produktene de selger, men å endre virksomheten og se hvordan man skal skape verdi på andre måter enn produktutvikling, kan være vanskelig. Vi tror det kan være vel så mye å tjene på å utvikle forretningsmodellen som det er å tjene på å utvikle produktene. Hvis bedrifter ikke greier å få inn bærekraftmål inn i forretningsmodellen, er vi slett ikke sikre på at de har en plass i fremtidens næringsliv, sier Arstad.