Innlegg:
Hvordan kan vi sikre oss bedre mot flom og skred?

Over 210.000 bygninger har behov for sikring mot flom og skred, anslår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og kostnadene for nødvendig sikring vil beløpe seg til 85 milliarder kroner (NVE Rapport 20/2021). Dette utgjør omtrent 10 prosent av Norges bygningsmasse. Disse tallene viser behovet for nye og omfattende tiltak for å ruste landet mot framtidens stadig mer ekstreme vær.

Standardisering i møte med klimautfordringene 

Vi mener at standardisering har en avgjørende rolle i å ruste Norge mot klimarelaterte utfordringer som flom og skred. 

Standarder sørger for at metoder og prosesser følger beste praksis basert på oppdatert forskning og kunnskap nasjonalt og internasjonalt. Når forskning og kunnskap integreres i standarder, blir de anvendelige for praktisk bruk i både offentlig og privat sektor. Felles standarder gjør det enklere for kommuner, utbyggere og andre aktører å gjennomføre tiltak som reduserer risikoen for flom og skred. 

Nye og eksisterende standarder som virkemiddel 

Det finnes allerede standarder som kan bidra til å redusere risikoen for flom og skred. Eksempelvis er "Blågrønn faktor" (NS 3845) et verktøy som kommuner kan bruke for å stille krav til overvannshåndtering lokalt. Dette bidrar til å forebygge flomproblematikk samtidig som det sikrer forutsigbarhet for utbyggere. Det finnes også internasjonale standarder (ISO) for klimatilpasning som brukes på tvers av land. De viser til metoder for planlegging og gjennomføring av klimatilpasning, kartlegging av sårbarhet, påvirkning og påfølgende risikoanalyse og -håndtering. En standard for klimatilpasning er spesielt rettet mot kommuner og lokalsamfunn. Slike løsninger kan skaleres opp og bli en del av en nasjonal strategi for flomsikring basert på beste praksis.

Det er behov for å utvikle nye standarder. For eksempel kan det være hensiktsmessig å utvikle standarder for naturlige tiltak som kvistdammer og regnbed, som kan bidra til flomsikring uten store inngrep i naturen. Bevaring og restaurering av naturen er også viktig for å redusere flomrisiko, og her ser vi at det er et behov for standarder som sikrer at tiltak mot flom ikke skader naturen. Dette er i tråd med FNs Naturavtale, som påpeker viktigheten av å bevare økosystemer. 

Regjeringen vil styrke arbeidet med forebygging for å øke sikkerheten for innbyggerne. Forebygging inkluderer både sikringstiltak og tiltak knyttet til kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling. Beredskapen og krisehåndteringen må også styrkes (Meld St. 27 (2023-2024), og standarder er en del av løsningen. 

Koordinering og samarbeid 

Flom og skred er utfordringer som krever samarbeid og koordinering på tvers av sektorer og nivåer i samfunnet. Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt. Det finnes allerede mange internasjonale standarder for risikokartlegging og katastrofehåndtering som sikrer at informasjon og løsninger kan utveksles mellom systemer og organisasjoner på en effektiv måte. For å oppnå dette oppfordrer vi norske aktører til å delta i utviklingen av slike standarder og aktivt bruke dem i sitt arbeid. 

Lokale forhold må tas hensyn til 

Kvikkleireskredet i Gjerdrum viste at urbanisering og inngrep i bekker kan føre til økt erosjon og utløse skred. Gjerdrumutvalget (NOU 2022: 3) pekte på at standardisering er viktig for å få en enhetlig oversikt over hvordan overvann ledes til vassdrag, i tillegg til lokalisering av bekkelukkinger og andre kritiske punkter i vassdragene. 

Når vi utvikler nasjonale strategier for flom- og skredsikring, er det viktig å ta hensyn til lokale forhold og behov. Samordning av regelverk, veiledninger og standarder er nødvendig for at planleggere, beslutningstakere og prosjekterende lett skal kunne orientere seg om gjeldende regler og krav. 

Behov for terminologistandard 

For å sikre et felles språk og forståelse på tvers av sektorer, ser vi behovet for å utvikle en terminologistandard for arbeidet mot flom og skred. Standard Norge eier og forvalter Norges største termbase for fagterminologi, og vi oppfordrer aktører til å bruke denne basen for å finne eksisterende fagterminologi med presise definisjoner. En felles forståelse av terminologi vil gjøre det enklere å implementere tiltak og sikre bedre koordinering mellom aktører som arbeider med flom- og skredsikring. 

Klimatilpasning krever nye standarder 

Som følge av klimaendringene vil vi se en økning i belastningen på bygg og infrastruktur. Dette gjør at eksisterende standarder for blant annet miljølaster, geoteknikk, avrenning og sikring av bygg og anlegg må revideres. I tillegg er det behov for nye standarder som kan sikre at både ny og eksisterende infrastruktur er rustet for framtidige klimautfordringer. For eksempel kan digitale kart med standardisert og kvalitetssikret informasjon om jordsmonn, kvikkleireforekomster og nedbørsdata gjøre det lettere å ta gode beslutninger i arealplanlegging og regulering. 

Standarder og regelverk kan ikke stoppe ekstremværet, men er viktige bidragsytere til at vi er godt forberedt og reduserer risiko for skader på mennesker, bygninger og infrastruktur når vi blir utsatt for det. 

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.