Innlegg: Kvikkleireskredet på Gjerdrum er en skandale som må få store konsekvenser

Dette innlegget sto først på trykk i Aftenposten

Den fulle forklaring på hva som skjedde i grunnen da kvikkleireskredet skjedde får man nok ikke før det er utført meget omfattende materialprøver og nøye faglige vurderinger. Problemet er at hele rasområdet er meget stort og at forholdene kan variere mye avhengig av hvor man er i området.

Hovedforklaringen
Det ble gitt byggetillatelse til å bygge et stort antall boliger på et område hvor det var risikabelt å bygge. Hvor farlig det var kan virke uklart. Det som er klart er at området syd for boligområdet, hvor størsteparten av skredet kom, var et meget skredutsatt område med høyeste risikoklasse 5. Området ble for lite påaktet i forbindelse med reguleringsplanen. Det er et spørsmål om utbygger forstod at de sikringsarbeidene han ble pålagt i utførelsesfasen også skulle gjelde dette området. Hvis ja, ble arbeidet kontrollert? Uansett, sikringen her var også alt for dårlig som skredet viser.

Om byggetillatelsen ble gitt fordi kommunen var for risikovillig eller fordi kvikkleireskred av mange blir sett på som noe «normalt» mange steder i Norge eller det skyldes en manglende forståelse for risikoen og konsekvensene, vet vi ikke. Men det vi vet er at byggetillatelsen ble gitt basert på en reguleringsplan som hadde en stor mangel, og at det ble fatalt.

Advarsler og innsigelser
Reguleringsplanen skulle enten ikke tillatt bygging i det skredfarlige området i henhold til daværende Byggeforskrift (TEK 10) § 7-3 ledd 1 eller tillatelsen til bygging skulle vært basert på en dokumentasjon som viste at stabiliteten ble sikret med tilstrekkelige tiltak som TEK 10 § 7-3 ledd 2 krever. Men det ble ikke dokumentert en tilstrekkelig sikring av stabiliteten.

Det kom advarsler og innsigelser. I 2008 advarte hydrolog Steinar Myrabø om problemer med økt vannføring ved flom og erosjon av grunnen, men ble ikke hørt. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hadde innsigelse mot utbyggingen i Gjerdrum i 2014. Årsaken var at regulerings-planen ikke dokumenterte stabiliteten. Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde også innsigelse på samme grunnlag som NVE. Begge innsigelsene ble senere trukket etter at kommunen i samarbeid med et konsulentfirma angivelig gjennomførte fysiske prøvetakinger og skal ha sammenliknet med andre prøver, ifølge VG.

NVE kan ikke ha ansett grunnforholdene for avklart i og med at de har planlagt at de i 2021 også skulle kartlegge området på Ask i Gjerdrum, for å gi «en bedre oversikt over de reelle kvikkleirefarer», ifølge Dagbladet.

Uklare krav
A . Kommunen har ikke kompetanse på viktige fagområder fordi kommunal bygningskontroll, og derved det faglige ansvar, ble overført til private aktører i ny Plan- og bygningslov(PBL) i 1997.

B . TEK 10 angir krav til «skred» (§ 7-3), men ikke til «kvikkleireskred». Kravene er kort beskrevet og kan virke uklare. Det er en svakhet ved TEK 10. I veiledningen til TEK 10 står det imidlertid:

«For områder med fare for kvikkleireskred skal det fastsettes tilsvarende sikkerhetsnivå». Kvikkleire er noe mer behandlet i veiledningen. I dagens byggeforskrift TEK 17 er teksten om kvikkleireskred flyttet fra veiledningen til TEK. I hovedsak er § 7-3 i TEK 17 som i TEK 10.

Men det er de private aktører som skal tilfredsstille kravene og kontrollere at kravene blir tilfredsstilt. Kommunen skal ikke ha noen dokumentasjon av kontrollen hvis de ikke spesielt spør etter det. Det er en dårlig løsning.

C . Kommunen ønsker tilflytning og nye boliger. Det skaper virksomhet og skatteinntekter.

D . Utbyggere ønsker å bygge. Jo mer kompakt jo større fortjeneste. Det passer med kommunens ønske om kompakt infrastruktur.

Fremtidig bygging på kvikkleire
Byggeforskriften (TEK) må bedre enn i dag angi når man ikke kan bygge på kvikkleire og tydeligere stille krav til sikring av stabiliteten når man kan bygge på kvikkleire. Det må også stilles krav til naboområder hvis det er relevant for stabiliteten. Når det gjelder risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS), så må den i tilstrekkelig grad ta hensyn til de virkelige konsekvenser ved et skred.

Det ble neppe gjordt ved byggingen på Ask i Gjerdrum.

Kommunen kan ikke helt overlate kontrollen av denne type stabilitet til private aktører, men må i det minste selv styre kontrollen. Jeg mener at når det gjelder liv og helse, hvor konsekvensene kan bli meget store ved feil og mangler, så bør det være kommunal bygningskontroll selv om det ellers er privat kontroll. Dette er en stor utfordring for kommunaldepartementet fordi Plan- og bygningsloven (PBL) må endres for å gjøre dette klart.

Byggetillatelse skulle ikke vært gitt for Ask i Gjerdrum
Min oppfatning er at man ikke skulle gitt byggetillatelse fordi det var for risikabelt og fordi konsekvensene ved et kvikkleireskred ville bli meget dramatiske og et redningsarbeide ville bli svært vanskelig om mulig å gjennomføre.

Skulle man like vel gitt byggetillatelse basert på en sikring mot kvikkleireskred, så måtte man ha ventet til NVE hadde kartlagt området for å få «en bedre oversikt over de reelle kvikkleirefarer» som de lenge hadde planlagt å utføre først i 2021.

En slik sikring av grunnforholdene bør gjøres i kommunal regi og i samarbeide med NVE og Norges geotekniske institutt (NGI) før det gis byggetillatelse. Man kan ikke overlate sikringen til den private utbygger. Og særlig ikke når kontrollen som i dag utføres av private aktører og dokumentasjonen normalt ikke sendes til kommunen.

En tilstrekkelig sikring tilstrekkelig lenge, med de klimaendringene som kommer, ville antagelig her medført så store kostnader at sikringen ikke ville bli gjennomført.