Kjededirektør Karl Arne Jespersen i Mesterhus.
Foto: Marius Lysø
Innlegg: Vi regulerer for lite, sakte og feil boliger
Det er mer enn egenkapitalkravet som gjør det krevende å komme inn på dagens boligmarked. Dagens boligregulering er dysfunksjonell.
Finanstilsynet ønsker å beholde dagens krav til egenkapital i utlånsforskriften. Noe tilsynet ser ut til å være nesten alene om å mene. Både finansbransjen og aktører i eiendomsbransjen mener egenkapitalkravet gjør det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet. Låneforskriften var ment å være en midlertidig ordning basert en annen økonomisk situasjon enn den vi har i dag.
Etter min oppfatning er det på tide å skrote egenkapitalkravet, og overlate låne- og betalingsevne til bankene. De har kompetansen som trengs, og de lever av å vurdere risiko.
Samtidig er det flere forhold, utover egenkapitalkravet, som gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet. Sparebank 1 SR-bank forteller at realboligprisen har falt med ni prosent på landsbasis, de siste tre årene. Høy inflasjon er årsaken til det.
Dette er et regnestykke av akademisk interesse. For realiteten er at det er vel så krevende å være førstegangskjøper i dag som for tre år siden.
Treg saksbehandling av feil boliger
Vi har i dag et dysfunksjonelt regulerings- og planregime. Vi regulerer for lite, for sakte og feil type boliger. Dette, i kombinasjon med krav til flere rapporter og utredninger før byggestart, gjør leiligheter unødvendig dyre.
Krav til at kjøper skal ha parkeringsplass i parkeringskjeller, utbyggers finansieringskostnader i påvente av saksbehandling og dyre tomter gjør at leiligheter fort kan koste tre millioner før de faktiske enhetene blir bygd. Dette gjelder særlig i pressområdene. Oslo i snitt bruker nær 2000 dager på å behandle reguleringsplan for boliger.
Alt dette betaler boligkjøperen for. Det er kanskje ikke alle som forstår hvorfor lang reguleringstid øker prisen på den enkelte boligen. Årsaken til dette er sammensatt, men kostbare utredninger, rapporter og høye finanskostnader på kjøp av allerede kostbare tomteområder er de største utfordringene. . Vi må derfor regulere raskere og legger til rette for bygging av flere boliger utenfor knutepunktene, på mindre attraktive tomter og uten trange og meget kostbare parkeringskjellere.
For lite
I Boligmeldingen, skriver regjeringen at flere skal få muligheten til å eie egen bolig, og de ønsker et trygt og forutsigbart leiemarked. Det er langt igjen til målet.
Tall fra Boligprodusentene og Prognosesenterets tall viser at salg og igangsetting av nye boliger er på et historisk bunnivå. Selv om pilene så vidt peker opp, så vil Norge mangle 40 000 boliger de neste årene.
Mangelen på bygging av nye boliger gjør bruktboliger dyrere. Det går i sin tur ut over leiemarkedet, da det blir mer attraktivt for utleiere å selge fremfor å fortsette å leie ut.
Mye tyder på at salg og bygging av nye boliger kan ta seg opp i 2025. Boligprognosene, lønnsvekst og at vi muligens har nådd rentetoppen er årsaker til det. Som boligbygger hilser jeg selvsagt dette velkommen.
Samtidig kan veksten blir kortvarig om vi ikke har nok boliger å selge som følge av et tregt planregime. Konkurser, dyrere materialer og mangel på fagfolk gjør at en rask oppgang i salget kan føre til dyrere boliger. Vi må møte økt etterspørsel med å bygge boliger som flere har råd til, men det blir krevende om dagens reguleringsregime fortsetter.
Derfor må vi som bygger boliger ha god dialog med kommunene som må slutte å kreveunødvendige utredninger og rapporter, slik at vi får en håndterbar vekst og jevnere utbyggingstakt.
To grep for et bedre boligmarked
Staten må skrote egenkapitalkravet i utlånsforskriften, og kommunene må regulere flere og andre typer boliger raskere. Da vil flere med betalingsevne få lån og utbyggernes kostander reduseres. Det betyr billigere boliger, som på sikt vil styrke leiemarkedet. Grep som bidrar til å redusere sosiale forskjeller i Norge. Akkurat slik regjeringen ønsker.
Innlegget sto først på trykk i DN.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.