Innlegg: Veien er en inntektsgenerator

Torsdagens årskonferanse for Statens vegvesen var unik. For første gang lanserer Menon Economics – på oppdrag fra oss - en rykende fersk rapport som fastslår hva veien har å si for norsk verdiskaping. Rapporten gir ny og verdifull innsikt. Den vil være et viktig verktøy for regjeringen som lenge har varslet tøffere prioriteringer.

Verden er i en ekstraordinært krevende situasjon og Norge er nødt til å prioritere investeringer som bidrar til økt produktivitet og økt økonomisk vekst. Dette er investeringer som forbereder at økt andel av verdiskapningen fremover må skapes på fastlandet og langs kysten.

Nå kan vi tallfeste veiens bidrag til samfunnet, og tallenes tale er krystallklar: Vi kan ikke lenger regne veien som en ren utgiftspost, men må anse det som en sentral inntekstgenerator.

Verdien av veien ligger i bruken

Det er selvsagt en rekke verdier ved veien som vanskelig lar seg kvantifisere i kroner, som for eksempel framkommelighet for nødetater og beredskapstjenester. Dette er livsviktige verdier, som ingen bestrider.

Når et budsjett settes sammen, er imidlertid denne typen livsnødvendigheter hovedsakelig regnet som utgiftsposter. Den nye rapporten tilfører enda et perspektiv, nemlig hvilken rolle veien spiller for norsk verdiskapning. Målt i kroner og ører.

En vei har liten verdi i seg selv. Verdien av veien ligger i bruken av den. Rapporten anslår derfor omfanget av bruken av veien, og knytte verdier til dette. Samlet anslår Menon at verdien av veien er om lag 1 100 milliarder kroner hvert år.

Når vi er nødt til å investere i fremtiden, er dette tall vi ikke har råd til å overse. Dessuten kommer vi ikke utenom at investeringer i vår felles infrastruktur er en forutsetning for en vellykket omstilling og verdiskaping.

Næringslivets viktigste infrastruktur

Hver eneste dag skaper næringslivet store verdier for det norske samfunnet, og alt tyder på at Norge også i fremtiden kommer til å være en eksportrettet økonomi med store transportbehov. Veien er den desidert viktigste infrastrukturen for store deler av næringslivet. Selv der vi bruker andre transportformer er det helt nødvendig med god vei frem til for eksempel havnen eller jernbanen.

I 2022 ble det transportert anslagsvis 256 millioner tonn gods over 22 milliarder tonnkilometer på norske veier. Samtidig ble det gjennomført omtrent 420 millioner tjenestereiser på veien. I tillegg reiser 1,6 millioner nordmenn daglig på veien til jobb. 90 prosent av persontransporten er på veien. Alt dette har en enorm verdi.

Samlet kan verdien av transportarbeidet på veien for norsk næringsliv og offentlig sektor anslås til 800 milliarder kroner. Dette inkluderer verdien av godstransporten, samt verdien av arbeids- og tjenestereiser.

Særlig lydhør overfor næringslivet

Næringslivet og offentlig sektor står med andre ord for over to tredeler av veiens samlede verdi. Dette viser viktigheten av å være særlig lydhør overfor næringslivets behov når nye veier utformes, og er innsikt som har konsekvenser for våre prioriteringer.

Det innebærer blant annet at vi ønsker å holde fast på korridortankegangen der vi ser samferdselstiltak i sammenheng over lengre strekninger. Fremkommelighet for tungtransporten er også noe som nå veier tyngre enn tidligere i våre prioriteringer.

Regjeringen har et ambisiøst mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030, noe som legger klare føringer for hvilke samferdselsgrep som må gjøres. Næringslivets verdiskaping er avhengig av pålitelig og effektiv transport som reduserer avstandsulempene. Dette er særlig viktig for noen av våre aller viktigste eksportnæringer.

Dimensjonere for befolkningsvekst

Ikke alle har veien som arbeidsplass, men alle bruker den i hverdagen. Det kan være nødvendige reiser som får hverdagen til å gå opp, som å handle mat eller hente i barnehage. Eller det kan være fritidsreiser for å besøke bestefar.

Også dette transportarbeidet har en målbar verdi, og kan gi oss innsikt i hvordan veien benyttes i hverdagen. I 2022 ble det gjennomført cirka 1,4 milliarder fritidsreiser og 2,5 milliarder hverdagslogistikkreiser på norske veier. Den samlede verdien av fritidsreiser og hverdagslogistikk anslås til å være 330 milliarder kroner.

For hverdagslogistikken er bilen det dominerende transportmidlet. Veinettet er helt sentralt for å knytte folk og tjenester sammen, og er for de aller fleste nødvendig for å kunne gjennomføre helt nødvendige hverdagsaktiviteter. Mange byer og tettsteder sliter med underdimensjonert infrastruktur fordi man aldri har tatt høyde for veksten som kom.

Gitt viktigheten veien spiller i de flestes hverdagsliv, må nye byområder og større infrastrukturprosjekter i byene planlegges med en infrastruktur som er dimensjonert for fremtidig befolkningsvekst. Når resten av samfunnet skal prioritere, er det viktig at dette også gjelder byene slik at vi velger løsninger som gir god effekt per investerte krone.

Mer vei for pengene

Den nye rapporten bekrefter den enorme verdien som ligger i det norske veinettet. Følgelig hviler det et stort ansvar på oss om å bruke samfunnets ressurser mest mulig effektivt, slik at vi får mest mulig vei for pengene.

Statens vegvesen har et helt annet utgangspunkt enn for bare noen få år siden. Vi har utvilsomt hatt godt av konkurransen fra Nye Veier, og har allerede redusert kostnadene med 50 milliarder kroner i forarbeidene til Nasjonal transportplan. Dette er imidlertid bare starten.

Prioriteringer inkluderer å øke nytten og redusere kostnadene i de enkelte prosjektene, og tørre å velge bort faktorer som signalarkitektur og fordyrende servicetiltak. Vi prioriterer også å investere slik at veinettet tåler fremtidens klima med endret havnivå, økt risiko for utglidning av kvikkleire og økt ekstremvær.

Myndigheter og veisektoren har et samlet ansvar for å sørge for at veinettet styrkes. Ikke bare fordi veien er en nødvendighet, men også fordi vår fremtidige inntekt og verdiskaping avhenger av den.

Denne kronikken ble først publisert iAftenposten.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.