Innlegg: Utslippsfri byggeplass i 2030

Bergen, Oslo, Tromsø, Trondheim, Stavanger og Drammen undertegnet i 2021 en storbyerklæring. Her satte de et mål om at kommunenes bygg- og anleggsvirksomhet skal være utslippsfri innen 2025. Innen 2030 skal målet etterleves av hele byggebransjen – både i offentlig og privat sektor.

I vårt daglige virke som innkjøpere observerer vi et sprik i ambisjonsnivå og faktisk gjennomføring hos byggherrene. Dette gjelder både hvor forpliktet de er til å sette tøffe miljøkrav, og å prioritere bærekraft i gjennomføring av anskaffelser. Dette er svært bekymringsfullt, og vi ønsker derfor å sette søkelyset på noen utfordringspunkter og mulige løsninger.

Hvor er vi og hvor skal vi?
En utslippsfri byggeplass betyr ifølge Miljødirektoratet:
* Ingen utslipp av CO2og helseskadelige stoffer som NOx og partikler fra energibruk på byggeplassen.
* Kjøretøy og maskiner er elektriske eller hydrogendrevne.
* Byggvarme og byggtørk bruker fjernvarme eller elektrisitet.

En utslippsfri byggeprosess innebærer altså i praksis utslippsfrie maskiner på byggeplassen og utslippsfri transport av masser, maskiner, materiell, avfall og personell.

I dag kan store deler av byggeplassen driftes på fossilfrie energikilder, b.la. gjennom bruk av bio-diesel, bio-gass og elektrisitet. I fremtiden skal byggeplassen driftes på hydrogen, elektrisitet fra strømnettet, batterier og strøm eller fjernvarme.

Overgangen fra fossilfrie til kun nullutslipp-energikilder er krevende men fullt mulig, og vil påvirke alle deler av bygg- og anleggsbransjen. Det grønne skiftet krever en gjennomgående rød tråd. Fra revisjon av lovverket via ambisiøse mål og strategier, til anskaffelser og oppfølging i praksis.

Hvem ligger i teten?
Oslo kommune har i flere år jobbet systematisk og konsekvent med å få ned utslipp fra byggeplasser . Det har gitt gode resultater.

Siden 2019 har kommunen premiert entreprenører som kan levere på krav rettet mot en utslippsfri byggeplass. At Oslo har gått i front er inspirerende og bør bidra til en raskere utvikling.

Teknologien på elektriske gravemaskiner har frem til nå vært slik at fossile gravemaskiner må bygges om til elektriske gravemaskiner . Dette er med andre ord en kostbar affære. I dag benytter Oslo over 20 ulike typer utslippsfrie anleggsmaskiner og kjøretøy på kommunens mange byggeplasser. I 2022 estimeres det at 15 % av nysalget på større maskiner vil være elektrisk. Den teknologiske utviklingen går fort, og i løpet av 2022 vil man kunne ha en full produksjonsdag med større gravemaskiner uten lading underveis.

Andre kommuner i Norge bør se til Oslo og benytte tilsvarende modell. Krav om utslippsfri teknologi kan i dramatisk økende grad tas inn som krav og tildelingskriterium i anskaffelsesprosesser. Men er det nok?

Vi må samle volum
Slik vi observerer det i dag jobbes det fragmentert mellom offentlig og privat sektor i byggebransjen. I tillegg jobbes det fragmentert mellom store og små offentlige byggherrer. Ved å jobbe fragmentert får man heller ikke den høye takten i utviklingen som må til for å nå mål om en utslippsfri bransje i 2030.

For å sikre raskest mulig utvikling og kortest vei til målet er vi avhengig av at hele markedet går sammen i etterspørsel av nullutslipp-maskiner og transport. Ved å samle markedet øker volumet og byggherrenes påvirkningskraft på utviklingen.

Et større marked vil også bidra til å redusere kostnadene til utslippsfri teknologi, og øke tilgjengeligheten på de gode løsningene. Derfor må de offentlige og private byggherrene gå i takt og kreve det samme i anskaffelsene sine. Per nå ligger det imidlertid noen hindringer, både i forhold til teknologiutvikling og tilgang på nok strøm.

Vi må ta inn over oss at vi ikke kommer gjennom det grønne skiftet uten at det vil koste en del. Likevel, når kjøpekraften samles vil den dyre overgangsfasen reduseres i omfang og ny teknologi raskere bli konkurransedyktig. Grønne maskiner og transport vil raskt kunne bli den nye standarden. I overgangsfasen må både offentlige og private byggherrer være offensive og benytte de støtteordningene som eksisterer.

Vi må skape like rammer
Byggherrene er innovasjonsdrivere med et stort ansvar for å påse at målene som er satt innen miljø realiseres. Likevel, for å kunne forvente at offentlig og privat sektor gjør sin jobb med å sette like og ambisiøse krav innen nullutslipp så må man se til at de også har like rammer og forutsetninger. Vi beveger oss med dette inn på lovverket og et behov for revisjon av plan- og bygningsloven.

Myndighetene har etter vår oppfatning kanskje det største ansvaret for å sikre at alle markedets aktører utvikler både by og land, planlegger areal og forvalter bygningsmasse i henhold til 2030-målet. Dette er lovregulerte områder som har utgangspunkt i plan- og bygningsloven. Her må lovverket åpne for at det er lovlig å stille krav om utslippsfrie byggeplasser, og i tillegg kreve at byggherrene faktisk gjør det som er mulig. Dette vil tilrettelegge for at utviklingen kan gå fortere, også opp mot private byggherrer og mindre kommuner.

Storbyene gikk sammen i 2021 hvor de ytret behov for at de offensive kravene innen miljø må gjenspeiles i lovverket. Det er imidlertid ikke klare strategier og hjemmel i lovverket, slik som i reguleringsplaner per nå, for å kunne stille klimakrav som fossilfritt eller nullutslipp.

Mindre, offentlige byggherrer i rurale strøk er ofte forsiktig med å stille tøffe miljøkrav i frykt for å miste det lokale markedet. Dette betyr at en del av bygg- og anleggsmarkedet ikke nødvendigvis stiller de kravene som må til for å nå 2025 og 2030-målet.

Sprik blant byggherrene
Ett år senere observerer vi at byggherrene stadig operer ulikt i forhold til bærekraftsmål, avhengig av om de er store eller små og om de er offentlige eller private. Det forteller oss at vi har et stykke vei å gå før vi har etablert en felles strategi med tilhørende «verktøykasse», som kan sette fart på utviklingen frem mot en utslippsfri bransje.

Når det er sagt mener vi at den delen av verktøykassen som gjelder offentlige anskaffelser, legger godt til rette for å sikre en bærekraftig utvikling. I hvert fall hvis vi bruker alt som ligger i den. Her vil vi særlig trekke frem hvor viktig det er å snakke med markedet for å finne ut om det er modent for b.la. planlagte kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium. Dette må skje før konkurransen lyses ut i markedet. Basert på funn i denne dialogen må oppdragsgiver gjerne justere kravene i konkurransen. Dette kan gå begge veier, avhengig av hvor modent markedet er. Vi opplever ofte at entreprenørene ikke synes kravene er for tøffe – snarere tvert imot, de er klar til å bli utfordret. Det samme verktøyet er selvfølgelig tilgjengelig også for de private byggherrene, og bør brukes i langt større grad enn det som er praksis hos mange i dag. Men også her finnes de som går i front, både blant våre kunder og i bransjen for øvrig. Det er lov å la seg inspirere og lære av hverandre.

Uansett kommer vi ikke utenom det faktum at private aktører ikke er pålagt å følge forskrift om offentlige anskaffelser. Derfor må plan- og bygningsloven som ligger til grunn for hele markedet være verktøyet som benyttes for å tvinge frem utvikling og veien til målet om en utslippsfri bransje innen 2030 – og helst før.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.