Heidi FInstad. Foto: Ingar Næss
Innlegg: Uten skoler og barnehager blir det heller ikke boligbygging
Regjeringens mål er å øke boligbyggingen med 130 000 nye boliger innen 2030. Kommunene har en nøkkelrolle for at målet kan nås, både som planmyndighet og som eiendomsaktører. Boligbyggingen er direkte knyttet til tilstrekkelig kapasitet i kommunale formålsbygg, som skoler, barnehager, omsorgsboliger, veier og annen infrastruktur.
Innlegg av:
Heidi Finstad
Administrerende direktør i Treindustrien
Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU)
anslår i november 2024 at netto driftsresultat for kommunesektoren kan bli
negativt og rundt minus 1 % i 2024. Utvalget understreker stor usikkerhet
knyttet til dette anslaget, men forventer at driftsresultater i kommunene vil
ligge godt under det anbefalte nivået på 2 % også i 2025. Samlet har
kommunesektoren bygget opp betydelige disposisjonsfond de siste årene, selv om
det er store variasjoner mellom kommuner. På samme tid har gjeldsgraden i
kommunene økt kraftig de senere årene. Kommuner uten fond å tære på i dårlige
tider, må i tråd med balansekravet i kommuneloven dekke inn et merforbruk i
løpet av to år. Uansett må kommunesektoren sørge for et netto driftsresultat på
om lag 2 % av inntektene for å sikre et bærekraftig driftsnivå. Det betyr at
driftsutgiftene må reduseres i forhold til driftsinntektene i store deler av
kommune-Norge.
Kommunesektoren har ansvaret for viktige oppgaver i innbyggernes
hverdag. Gode helse- og omsorgstjenester, barnevern, kollektivtrafikk, veier,
vannforsyning, nok barnehager, skoler, avløp og renovasjon er grunnleggende
tjenester. Samtidig sitter kommunene på nøkkelen for at det gjøres mulig for
private aktører å bygge nok boliger. Byggenæringens aktører har brukt stemmen
til å sette dagsorden for å få fart på boligbyggingen, dette ved å ta til orde
for tiltak som å styrke Husbanken, sørge for forenklinger og raskere plan- og
byggesaksbehandling og for å lempe på utlånsforskriften. Disse virkemidlene er
helt nødvendige, men vil alene ikke være tilstrekkelige for å nå målet om økt
boligbygging. Uten at kommunene sørger for at det bygges nok skole- og
barnehagekapasitet vil det ikke være mulig å realisere mange reguleringsplaner.
Ofte gir rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanene krav om tilstrekkelig
kapasitet i offentlig infrastruktur som skole, barnehager, veier osv. før
boligbyggingen kan igangsettes. Kommunene er pålagt større og større oppgaver
de senere årene knyttet til tjenester uten at det har fulgt med nok
bevilgninger, eksempler er bemanningsnormer og pedagognormen for å nevne noe.
Krigen i Ukraina påvirker også kommuner ved at ankomst av flyktninger øker
behovet for kapasitet i barnehage, skole, sosialtjenester og helse- og
omsorgstjenester. I lys av handelskrigen og den sikkerhetspolitiske krisen som
nå utspiller seg, vil presset på kommuneøkonomien øke ytterligere. Kommunene
har en helt sentral rolle og funksjon for å sikre tilstrekkelig beredskap, det
betyr at kommunene nå må prioritere knappe ressurser til beredskapsarbeid.
Kommune etter kommune kunngjør nå dundrende underskudd for
regnskapsåret 2024, dette er illevarslende nyheter som kommer i tillegg til en
ellers dyster økonomisk situasjon – også for byggenæringen og for
boligproduksjonen. Kommuner som Lillestrøm, Ullensaker, Lørenskog, Bergen,
Oslo, Fredrikstad, Elverum, Kristiansand og Bodø er eksempler på viktige
markeder for byggenæringen, dette er bare noen få eksempler på kommuner med
store underskudd i 2024.
Arve Brekkhus i bygg.no skrev på lederplass 25. februar følgende
knyttet til målet om 130 000 nye boliger innen 2030, og adresserer følgende
budskap til byggenæringen: "Nå må næringen bidra på sin måte til å bygge
opp under at man kan nærme seg å nå et slikt mål. Det aller viktigste er ikke
om man kommer like under eller over et slikt mål, men at man nå setter alle
krefter til for å få en økning i igangsettingen – og at det skjer
raskt."
Her hjemme betyr internasjonale handelskonflikter at det er enda
viktigere med stabile og gode rammebetingelser. Med uro ute trengs ro på
hjemmemarkedet, for å stå imot det som kommer nå. Hittil har kommunens økonomi
ikke vært nok på dagsorden i byggenæringen sett opp mot den avgjørende
betydningen dette har for å gjøre det mulig å bygge nok boliger. Raskere
saksgang og mer til Husbanken er viktig. Men uten at man også sørger for nok
skolekapasitet, kommunale veier osv., er det ikke mulig å nå målet om 130 000
nye boliger innen 2030.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.