Innlegg: Treverdikjeden er klimapositiv i nesten alle ledd

Tre er et fornybart materiale. Når det skjer et utslipp av CO2 i skogverdikjeden, så er det en del av et kretsløp. Når trær hogges, kommer det nye opp, noe som vil gjenta seg i all evighet. Ved å plante og stelle skogen, blir det mer tømmer. Et aktivt skogbruk siden 1920 gjør at det i dag er tre ganger så mye stående skog i Norge som den gang. Vi har skaffet oss en stor fornybar ressurs og bygget opp et stort «grøntlager» av CO2.

Knut Moe fra Boligpartner og John Erik Reiersen fra Betong Norge har hatt en disputt om blant annet klimaeffekten av å bygge mer i tre, der det kan se ut som det trengs litt faglig påfyll.

Betong, og de aller fleste andre byggematerialer, er ikke fornybare og produseres dessuten med fossil energi som en viktig innsatsfaktor. Dette gir CO2-utslipp med enveisbillett til atmosfæren. Råmaterialer som kalk og knust stein hentes ut fra berggrunnen og etterlater store sår i landskapet.

Det er flere beregninger av klimagassutslippene fra forskjellige byggematerialer. Denne danske nettsiden viser veldig godt at tre kommer svært mye bedre ut (ofte netto opptak av CO2) enn alt annet (der det er netto utslipp): www.materialepyramiden.dk.

Når man bruker tre som byggemateriale gir det direkte og indirekte følgende fire effekter som er positive for klimaet:

1. Skog i vekst tar opp CO2. Så lenge tilveksten er større enn avgangen gjennom hogst og naturlig avgang, øker mengden bundet CO2 i levende trær, som gir et «grøntlager». Hvis vi ikke bruker skogen aktivt, vil det etter en del år innstille seg en balanse, med like mye utslipp som opptak av CO2.

2. Ettersom treprodukter har svært lavt klimafotavtrykk (j.fr. for eksempel det danske nettstedet vist til over), vil bruk av tre hindre utslipp fra alternative byggematerialer. Dette er en betydelig effekt, som har umiddelbar virkning i det man gjør materialvalget. Og et unngått utslipp kommer ikke tilbake, det er derfor evigvarende (j.fr. FNs klimapanel).

3. Trebyggematerialene lagrer CO2 i sin levetid, som for bygninger kan dreie seg om ganske mange år. Samtidig vokser nye trær opp og tar opp CO2 der vi hogde for å lage byggematerialene.

4. Når bygget en gang skal rives, er trematerialene noen av de letteste å gjenbruke eller resirkulere. Å utvikle dette videre gjøres blant annet i det store prosjektet sirkTRE. Det som ikke kan resirkuleres kan lett brukes som bioenergi, til erstatning for andre energikilder. Andre byggematerialer fører vanligvis til et avfallsproblem når bygget rives.

Treverdikjeden er altså klimapositiv i nesten alle ledd. I treindustrien bruker de dessuten nesten utelukkende elektrisitet og energi fra bark og andre råvarer fra egen virksomhet i produksjonen, altså kun fornybare kilder.

Så peker Reiersen på ett punkt der det er litt uenighet; hva skjer rundt sjølve hogsttidspunktet?

Han har rett i at det er lagra mye karbon (fra CO2) i jordbunnen under skogen, kanskje så mye som 80 % av det som er bundet i en skog.

MEN han tar feil når han skriver at dette slippes ut ved hogst og at utslippet fortsetter 30 år etter hogst. Faktum er at det er noe faglig uenighet om hvor mye CO2 som slippes ut i forbindelse med hogst og hvor lang tid det tar før de nye trærne har tatt opp igjen like mye CO2 som det ble sluppet ut.

Men ingen forskere er i nærheten av å mene at alt som er lagra i jorda slippes ut, kun en liten andel.

I denne vurderinga er det viktig å ta hensyn til de skoglige forholdene, blant annet breddegrad, treslag, jordbunnsforhold, hogstmetode og hva som gjøres med arealet etter hogsten. Forskningsresultater kan ikke gjøres gjeldende over alt. Den nyeste forskningen på området er fra Sverige, der skogforholdene er relativt like som hos oss.

Forskere ved Linnéuniversitetet har konkludert med at det tar ca 8-13 år, avhengig av hvor i Sverige man befinner seg, til et område som er hogd og tilplantet tar opp mer CO2 enn det som ble sluppet ut i forbindelse med hogsten. Etter denne tiden er det igjen netto opptak av CO2 på arealet fram til skogen kan hogges på nytt om 80-90 år. Ettersom vi kun hogger på en liten del av skogarealet hvert år, vokser skogen samtidig på alle de andre arealene og tar opp CO2, slik at det kortvarige utslippet rundt hogsten oppveies mange ganger.

Et aktivt skogbruk har i tillegg betydning i bekjemping av skogbrann. En stor felles studie på nordkalotten viser at skogbrann fører til at det er store netto klimagassutslipp fra urørte skoger, blant annet i Alaska, med dagens klima, mens det er stort netto opptak av CO2 i de aktivt brukte nordiske skogene (se: pure.iiasa.ac.at/id/eprint/17778).

Det er opplagt er en stor klimagevinst for Norge å bygge mer i tre. Regelverk som hindrer økt bruk av ter i bygg bør så langt som mulig fjernes. Det har ingen ting å gjøre med å skape monopol, slik Reiersen mener, men tvert imot å åpne for fri konkurranse. Når det gjelder fri konkurranse og subsidiering, skal Reiersen være svært forsiktig med å kaste stein.

Hans bransje sitter nemlig i et meget skjørt glasshus, der staten gjennom prosjektet Langskip bruker 25 milliarder kroner for å demonstrere at det er mulig å fange og lagre CO2 fra særlig sementproduksjon.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.