Innlegg: Tilpass og bruk eksisterende bebyggelse

Et viktig bidrag for at vi skal nå klimamålene, er at vi blir flinkere til å ta vare på og tilpasse den bebyggelsen vi har. Det er bedre for klimaet enn å bygge nytt. Analyser viser også at hvis vi gjennomfører rehabilitering og transformasjon på en fornuftig måte, er det i de aller fleste tilfellene bedre for lommeboka.

Nytt regelverk
For å klargjøre; alle krav i byggteknisk forskriften gjelder fremdeles. Men fra 1. januar 2023 ble det mulig for kommunene å gi unntak fra byggtekniske krav, så lenge hensynene til sikkerhet, helse og miljø er ivaretatt. Regjeringens mål med endringen er å bidra til at ombygging, rehabilitering og bruksendringer av bygningsmassen blir enklere, slik at vi får bedre og mer effektiv gjenbruk.

Fleksibilitet gir bærekraft
I forarbeidene til endringen i plan- og bygningsloven ser vi at intensjonen er å gi tiltakshavere og prosjekterende fleksibilitet til å finne løsninger som gir gode og trygge bygninger. Kommunene skal normalt gi helt eller delvis unntak fra det bygningstekniske regelverket, når tiltakshaver kan vise til en forbedring av byggverket i sin helhet.

Gjennom regelendringen får kommunene handlingsrom. De må bruke handlingsrommet til å fremme utviklingen av den eksisterende bygningsmassen. Samtidig må de som prosjekterer bli gode til å vise til kompenserende tiltak som gjør at helheten blir bedre, selv om prosjektet ikke svarer på alle kravene i byggteknisk forskrift. Hvis helheten blir bedre, skal kommunene – som hovedregel – godkjenne søknaden.

Vi må bli best på rehabilitering
De siste årene har bygningsmassen i Norge økt med om lag 0,7 prosent årlig. Det betyr at de fleste bygningene vi bruker i 2050 allerede er bygget. Samtidig endrer vi oss som samfunn. Vi bor og jobber annerledes, dermed endres kravene til bygningene våre.

Eldre bygninger som skal få ny bruk, kan være alt fra store industribygg, til eldre laftehus og skoler bygget på 60-tallet. Enkelte røster har ropt ut etter en rehab-TEK, altså en egen bygningsteknisk forskrift for rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter. Med den mangfoldige bygningsmassen vi har, vil utvikling og bruk av et slik regelverk være et komplekst prosjekt, med usikkert utfall. Med endringen i plan- og bygningsloven skal en rehab-TEK være unødvendig. Tar både utbyggere og kommuner til seg hva lovendringen innebærer, tror jeg det gir større fleksibilitet enn en rehab-TEK.

Og så må vi bli best på rehabilitering og transformasjon. Det må gjenspeiles i alt fra utdanning til byutviklingsprosjekter. Får vi til dette, svarer vi ikke bare på FNs bærekraftsmål 13 om å arbeide for å stoppe klimaendringene. Vi svarer også på bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn. Variert bebyggelse, som både gir forankring i lokal historie og møter nye krav, gir trivsel og levende lokalmiljøer. Det er med andre ord alt å vinne på å bli best på gammelt!

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.