Innlegg: Taksonomiens innvirkning på bygg- og anleggsbransjen

Verden står i dag overfor store utfordringer, hvor menneskeskapte klimaendringer er en av de aller største. På internasjonalt nivå er det enighet om at strengere reguleringer må til om vi skal nå ambisiøse forpliktelser. I tråd med dette er rettsliggjøring av virksomheters ansvar en økende tendens både i Europa og resten av verden.

Taksonomien er en del av EUs grønne giv ("The European Green Deal"), og ble lansert i 2020. Strategien går ut på å gjøre Europa til en bærekraftig og konkurransedyktig økonomi uten netto utslipp innen 2050. For å nå dette målet har EU laget handlingsplanen for bærekraftig finans, som skal øke private investeringer i bærekraftige prosjekter. Taksonomien er det mest sentrale verktøyet i denne handlingsplanen.

Taksonomiforordningen (EU/2020/852), også omtalt som klassifiseringsforordningen eller bare taksonomien, er gjort til norsk lov gjennom den nye "Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv.". Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Det er Finanstilsynet som skal påse at foretakene følger loven, jf. § 4.

I dette innlegget vil vi se nærmere på innholdet i taksonomien, og hva taksonomien innebærer for aktørene i bygg- og anleggsbransjen i Norge.

Nærmere om taksonomien og hva som defineres som bærekraftig
Finansmarkedene er viktige i omstillingen til en lavutslippsøkonomi, men har hittil ikke hatt felles definisjoner av hva som er bærekraftig. Dette har gjort det vanskelig for investorer og selskaper å identifisere bærekraftige investeringer.

Formålet med taksonomien er kort oppsummert å danne en felles forståelse av hva en bærekraftig økonomisk aktivitet er. Som vi vil komme inn på nedenfor, skal taksonomien på denne måten bidra til at det blir enklere å styre kapital i retning av aktiviteter som utvilsomt har en positiv påvirkning på klima og miljø, og unngå såkalt "grønnvasking".

For å være bærekraftig etter taksonomien stilles det tre overordnede krav:

1. En "aktivitet" må bidra vesentlig til oppnåelsen av minst ett av EUs seks klima- og miljømål.

For bygg- og anleggsvirksomhet operer taksonomien foreløpig med følgende ulike aktiviteter; oppføring av nye bygninger, renovering av eksisterende bygninger, miljøtiltak i eksisterende bygninger og kjøp/eier av eiendom. Listen over aktiviteter er imidlertid dynamisk og vil løpende utvikles til å omfatte ytterligere aktiviteter, også anleggsrelaterte.

De seks miljømålene er definert i taksonomien til:

i) Begrensning av klimaendringer

ii) Klimatilpasning

iii) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser

iv) Omstilling til sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning

v) Forebygging og kontroll av forurensning

vi) Beskyttelse av sunne økosystemer og biologisk mangfold

2. Den økonomiske aktiviteten må ikke gjøre vesentlig skade på noen av de øvrige fem miljømålene.

Det er Europakommisjonen som fastsetter nærmere kriterier for når de konkrete aktivitetene defineres som bærekraftige, dvs. når aktivitetene anses for å bidra vesentlig til et av miljømålene og ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige miljømålene. Kriteriene fastsettes i såkalte "delegerte rettsakter", som gjennomføres i norsk rett i forskrift. Disse omtales som "tekniske screeningkriterier".

Så langt er det utformet vurderingskriterier for de to første miljømålene; begrensning av klimaendringer og klimatilpasning. Kriteriene trådte i kraft 1. januar 2023. Det antas at vurderingskriteriene knyttet til de fire øvrige miljømålene vil ferdigstilles i løpet av de neste 1–2 årene. For bygg- og anleggsbransjen vil miljømålet om omstilling til sirkulærøkonomi mv. få særlig stor betydning, da dette sannsynligvis vil påvirke kravene til innkjøp av materialer, avfallshåndtering mv.

3. Den økonomiske aktiviteten må oppfylle minimumskrav til samfunnsansvar. Med dette siktes det til menneskerettigheter, grunnleggende prinsipper for arbeidsforhold, retningslinjer for ansvarlig næringsliv mv.

For å undersøke hvilke aktiviteter som er omfattet av taksonomien, hvilke(t) miljømål aktiviteten bidrar til og hvilke kriterier aktiviteten må oppfylle, anbefaler vi å sjekke ut EUs taksonomi-kompass.

Det er ellers verdt å merke seg at alle kriteriene i taksonomien gir poeng i BREEAM-NOR – som i dag er landets mest brukte miljøsertifisering for nybygg og renovering av eksisterende bygg. Dette betyr at det er mulig å sertifisere et prosjekt i tråd med taksonomien.

Til forskjell fra BREEAM-NOR hvor sertifiseringsnivå avhenger av ambisjonsnivå, oppstiller imidlertid taksonomien absolutte krav. Ettersom partene selv velger hvilke kriterier de oppfyller, er det heller ikke gitt at et bygg med BREEAM-NOR-sertifisering oppfyller kravene i taksonomien.

Hva innebærer taksonomien for bygg- og anleggsbransjen?
Taksonomien vil få betydning for alle aktører i bygg- og anleggsbransjen, også de som ikke er omfattet uttrykkelig av virkeområdet i taksonomiforordningen.

På den ene siden pålegger loven rapporterings- og offentliggjøringsplikter for foretak som faller innenfor virkeområdet til taksonomiforordningen.

Foretakene vil ha plikt til å rapportere under loven i 2024, for regnskapsåret 2023. I første omgang plikter foretakene å rapportere i hvilken grad de bedriver økonomiske aktiviteter som klassifiseres som bærekraftige etter taksonomien. Det vil så gjelde utvidede rapporteringskrav for regnskapsåret 2024, hvor foretakene må rapportere hvorvidt de økonomiske aktivitetene oppfyller de tre bærekraftskriteriene gjennomgått ovenfor.

For 2023 tilfaller denne plikten børsnoterte foretak og finansinstitusjoner som har over 500 ansatte, og som regnes som store foretak etter EUs regnskapsdirektiv.

EU har imidlertid vedtatt endringer i regnskapsdirektivet, som innebærer at rapporterings- og offentliggjøringsplikten utvides til å gjelde alle foretak som oppfyller minst to av de følgende tre kriteriene; i) 250 ansatte, ii) EUR 20 millioner i eiendeler og/eller iii) EUR 40 millioner i omsetning. I tillegg kommer små og mellomstore bedrifter som er opptatt til handel på et regulert marked i EØS.

Endringene i regnskapsdirektivet er EØS-relevante, og vil få konsekvenser for hvilke foretak som er omfattet av rapporterings- og offentliggjøringspliktene i Norge. Etter våre beregninger kan så mange som 1000–1600 nye foretak falle innenfor virkeområdet etter endringene. Det er ventet at utvidelsen vil tre i kraft gradvis fra 1. januar 2025.

På den annen side vil taksonomien indirekte påvirke alle foretak – uansett størrelse – ved å bidra til at rapporteringspliktige foretak prioriterer investeringer i økonomiske aktiviteter (byggeprosjekter og selskaper) som defineres som bærekraftige.

Også foretak som ikke har rapporterings- og offentliggjøringsplikter etter loven, vil dermed måtte forholde seg til at det nå er utviklet et klassifiseringsverktøy som viser om en investering er bærekraftig eller ikke gjennom å måle i hvor stor grad prosjektet eller foretaket anses som "grønt".

Taksonomien innebærer ikke noe forbud mot investeringer i noen former for økonomisk aktivitet, men gir veiledning til markedsaktørene som vil være av betydning for investerings- og utlånsbeslutninger. Sagt med andre ord er taksonomien nettopp utviklet for å legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige prosjekter og foretak. Foretakene som oppfyller bærekraftskriteriene i taksonomien, vil dermed belønnes i form av lettere tilgang til kapital på gunstigere vilkår.

Taksonomien retter seg på nåværende tidspunkt ikke mot offentlige sektor. Det blir interessant å se hvilket ansvar det offentlige vil ta i det grønne skiftet, sett hen til taksonomien. Etter vår oppfatning er det sannsynlig at taksonomien vil påvirke krav og spesifikasjoner i offentlige anbudskonkurranser, og følgelig få store konsekvenser for tilbydere.

Et viktig spørsmål i tiden fremover blir hvordan aktørene i bygg- og anleggsbransjen kan forberede seg på taksonomiens rapporterings- og offentliggjøringsplikter, samt den markedsmessige utviklingen som vil følge i kjølvannet av disse pliktene.

DLA Pipers taksonomi-team har nedfelt fire tiltak: (i) identifisere økonomiske aktiviteter som er omfattet av klassifiseringsmetoden, (ii) vurdere metoden for å kalkulere bærekraft, (iii) tilpasse systemer for datainnhenting og produksjon i virksomheten, og (iv) involvere aktører med erfaring med lignende metode for beregning (f.eks. revisorer).

I tråd med Finansdepartements anbefaling, oppfordrer vi også foretak som blir omfattet av de nye rapporterings- og offentliggjøringspliktene å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine årsrapporter på frivillig basis, allerede for regnskapsåret 2022.

Det er på tide å sette tennene i det [Insert: søte] / [Insert: sure] taksonomi-eplet.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.