- Vi opplever at flere og flere, både store og små utbyggere ønsker å bidra til en grønnere by og ser oppsiden av å anlegge frodige grønne tak, så vel som øvrig grønnstruktur, sier Mattak-grunderne Christopher Haatuft (til venstre) og Sigurd Boasson.
Foto: Filmkollektivet
Innlegg: Ja til flere frodige grønne takhager
Gründerne av Mattak AS i Bergen svarer Tone Tellevik Dahl i Norsk Eiendom på utspillet om at grønne tak kan gi større utslipp.
Om forfatterne
Sigurd Boasson er anleggsgartner-mester og daglig leder i Svein Boasson AS i Bergen. Han står bak selskapet Mattak AS, som han eier og driver sammen med kokk og restauranteier Christopher Haatuft. Mattak bygger komplette grønne tak med spesialutviklede løsninger for matplanter og biologisk mangfold.
Vi forstår godt at bransjeforeningen Norsk Eiendom og Tone Tellevik Dahl er bekymret for økende grad av reguleringer som driver byggekostnaden oppover. Det er en jungel av regulatoriske krav og mange er store kostnadsdrivere i byggebransjen.
Vi tror imidlertid ikke slaget skal stå om de frodige grønne takene. Særlig ikke om vi sammen skal nå FNs klimamål.
Her tror vi at Tone Tellevik Dahl og Norsk Eiendom må snu fokus og fokusere mer på oppsiden enn nedsiden. Dette vil også være, slik vi opplever det, mer i takt med flere av de største og ledende utbyggerne. Vi opplever at flere og flere, både store og små utbyggere ønsker å bidra til en grønnere by og ser oppsiden av å anlegge frodige grønne tak, så vel som øvrig grønnstruktur.
Det er viktig, og her deler vi Tone Tellevik Dahl sin bekymring, at krav til grønne tak formuleres på en god og faglig velfundert måte.
Det er ekstremt viktig at regulatorisk krav tar inn ny kunnskap og at målet ikke er tykkest mulig jord, men setter søkelys på økt biodiversitet og biologisk sammensetning, muligheter for økt arealutnyttelse ved å la takhagen inngå i utomhusområdet, øke bruksverdien, lokal overvannshåndtering, og sette fokus på naturmangfold. God jord og levende matjord spesielt, binder store mengder CO2.
Vi har sett noen gode eksempler på store grønne takhager der beboere og leietaker både kan dyrke mat og oppholde seg. Vi er overbevist om at vi vil se lagt flere i årene som kommer. Grønne tak kan være så mye mer en monokulturer av tynne kjedelige sedummatter, men behøver ikke å være 60 cm med tung jordbruksjord for at det skal vokse både trær og grønnsaker der.
For Bara Eiendom i Bergen skal vi anlegge Bergen sitt første MATTAK der grønnsaker skal høstes og brukes i byggets restaurant. Det dyrkbare arealet har riktignok en noe høyere lastpåvirking på bygget enn vanlig takpapp. Dog ikke mer enn 220 kg i gjennomsnittlig vekt per kvadratmeter.
Vi har sammen med dyktige konsulenter i byggebransjen plassert det på områder som enkelt kan oppdimensjoneres, som ved heissjakt og øvrig bærekonstruksjoner som søyler og lignende.
Resten av taket, som det tross alt er mest av, er også grønt og frodig. Dette er et naturtak som har 10 cm jordsmonn av en lettjord over et drenerings- og vannlagringssjikt. Jorden er laget og konstruert spesielt med tanke på vekt og inneholder gjenbrukstegl, leca og kompost. Vekt per kvadratmeter er ikke mer enn ca 100-150 kg per kvadratmeter. Dette krever ikke enormt mye mer verken konstruksjonsstål eller betong. Vi vil absolutt mene at regnestykket er positivt i et klima- og miljøperspektiv, så vel som i et grønt byutviklingsperspektiv.
For utbyggere som er opptatt av å skåre høyt på BREEAM, ha taksonomien på plass og oppnå høy skår på blågrønn faktor, er frodige grønne tak en nødvendighet.
Vi mener Tone Tellevik Dahl og Norsk Eiendom bør ta en ny runde på bakrommet og diskutere gjennom hva de skal mene om både muligheter og utfordringer med eventuelle regulatoriske krav knyttet til grønne tak. Om innspill ønskes i prosessen, stiller vi gjerne opp.
