Innlegg: - Styrk heller opplæringskontorene og se de usynlige læremesterne

Opplæringskontorene er et samarbeid mellom bedrifter og virksomheter om inntak og opplæring av lærlinger. Det er disse som kjenner lokalmiljøet best – skolene, elevene og bedriftene. Tett samarbeid mellom skolene og arbeidslivet er en suksessfaktor når det gjelder rekruttering og opplæring. Vi som representerer norske rørleggerbedrifter savner fokus på den samfunnsinnsatsen lærebedriftene yter. Vi ser også at opplæringskontorene bidrar med en enorm innsats for å sikre at morgendagens rørleggere får med seg relevant og oppdatert kunnskap ut i arbeidslivet.

Vi tror at et løft for opplæringskontorene i form av øremerkede midler til rekrutteringsarbeid vil gjøre mer for elever, lærlinger og lærebedrifter enn en hvilken som helst nasjonal digital plattform.

I rørbransjen utvikles nå et e-læringsprogram rettet nettopp mot

opplæringskontorer og instruktørene i lærebedrifter. Verktøyet skal bidra til at læremesteren føler seg trygg på egen rolle og kan gi bedre opplæring. Vi oppfordrer derfor politikerne til å gå i dialog med bransjeorganisasjonene – vi kjenner arbeidslivets behov og er i gang med å utvikle løsningene.

Bedriftene er en bærebjelke i systemet

Dagens lærebedrifter er en bærebjelke i fag- og yrkesutdanningen. I lærebedriftene utvikles og videreføres verdifulle yrkeskompetanse. Det bør vi rope høyere om! Vi mener dagens lærebedrifter får for lite honnør for den uvurderlige innsatsen de yter. Løfte frem instruktørene og bedriftene og synliggjøre deres bidrag, da tror vi flere bedrifter vil melde seg.

Det er i praksis hos lærebedriftene elever blir fagarbeidere. I doktoravhandlingen "Læring og opplæring i rørleggerfaget -en etnografisk studie av fag- og yrkesopplæring i opplæringskontor og på byggeplass" (Lensjø 2017), kommer det tydelig frem.

Rørleggeren følger godt med og bruker tid. Forklarer meg og viser hvorfor det er slik og ikke sånn. Jeg får tid til å plundre, til å huske hva jeg kan. Kanskje gjør jeg en feil som jeg må rette opp igjen. Resultatet kan ikke være dårligere fordi en lærling har gjort jobben, forteller en av lærlingene. Vi skjønner at erfaringen vedkommende gjør seg aldri kunne kommet fra en bok.

Som deltakere i fellesskapet lytter læringene til den faglige samtalen, og med andre lærlinger går diskusjonene en høy gang:
- Hvorfor gjør du sånn? - Nei vi gjør det alltid slik.

Taus kunnskap blir til felles faglig forståelse og yrkeskunnskap.

Nevnte doktoravhandling viser hvordan faglærte rørleggerne stiller krav til eget arbeid og hvordan de er viktig kunnskapsbærere.

Mange norske bedrifter ønsker å legge til rette for at ufaglærte tar fag- eller svennebrev (NHO). B yggenæringen må fortsette dialogen med politikerne for å få til en fremtidsrettet utdanningspolitikk. Et samfunn som verdsetter yrkeskompetanse, øker både statusen og rekrutteringen til yrkesfagene.
De politikerne som ser sammenhengen mellom utdanningspolitikk, kompetanseutvikling, næringens egen samfunnsinnsats og verdien av en tett dialog med de ulike faggruppene heier vi på.