Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF. Foto: Nicolas Tourrenc
Innlegg: Strømkrise og dårlige veier kan stanse industrisatsing
Regjeringen vil løfte grønn industri. Men kraftmangel, press i strømnettet og store flaskehalser i transportnettet setter både verdiskaping og beredskap i fare, advarer administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).
Innlegg av:
Administrerende
direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).
Det hjelper
ikke med planer og visjoner hvis ikke strømmen er tilgjengelig og veien frem
faktisk finnes. Industrien møter stengte dører mange steder i landet.
I sitt
innspill til stortingets behandling av regjeringens Industrimelding peker RIF
på flere kritiske svakheter i det som skal være fundamentet for grønn
omstilling og industriell vekst: kraftmangel, overbelastet strømnett og forfall
på vei og jernbanenettet.
Innspillet
bygger videre på RIFs ferske ekspertnotat fra rapportserien Norges tilstand,
som viser hvordan kritisk infrastruktur er under press fra både klimaendringer,
krig og geopolitisk uro.
Samlet
kraftplan
RIF støtter
regjeringens mål om økt fornybar energi, men savner en tydelig nasjonal plan
for gjennomføring.
Det er bra at det satses på vannkraft, vind og
sol, men tiltakene må samles i én nasjonal plan med tydelige mål og klare
prioriteringer. Vi trenger både mer kraft og raskere utbygging.
RIF foreslår
blant annet et hurtigspor for kraftprosjekter – slik Sverige har innført – og
mer kapasitet hos NVE for å kutte saksbehandlingstidene. Samtidig peker de på
det store, uutnyttede potensialet i eldre vannkraftverk.
Mange eldre
anlegg kan gi mer strøm hvis de oppgraderes, men dagens skatteregler og
byråkrati gjør det lite lønnsomt. Her kan vi hente ut 6 TWh ekstra innen 2035,
ifølge Energikommisjonen. Det er kraft vi både trenger og kan få raskt på
plass.
Strømnettet
er en propp
Også
strømnettet er blitt en flaskehals. Mange industriprosjekter stopper opp fordi
de ikke får nettilgang. RIF mener det er behov for både bedre prioritering og
smartere bruk av nettet.
Nettet må
brukes smartere. Sanntidsmålinger og digital styring kan frigjøre kapasitet
uten å bygge nye linjer. Samtidig må prosjekter med høy samfunnsverdi
prioriteres – som grønn industri, eksport og beredskap. I dag behandles alt
likt, uansett om det skaper arbeidsplasser eller ikke.
Norge bør se til Sverige og Danmark, som bruker benchmarking og
kostnadsanalyser for å få mer ut av hver investert krone i nettet.
Vil gjøre
energieffektivisering til industripolitikk
RIF mener at
også byggsektoren må inn som en del av industripolitikken. Bygg står for nesten
halvparten av strømforbruket i Norge – mest til oppvarming.
Vi bruker
altfor mye strøm på oppvarming, særlig i eldre bygg. Det er fullt mulig å kutte
store mengder forbruk med kjent teknologi som energieffektivisering, solceller,
vannbåren varme og smart styring. Dette må bli en viktig del av
industripolitikken, ikke bare energipolitikken.
I innspillet
peker vi på at strømstøtten og forslaget om «Norgespris» i liten grad belønner
lavt forbruk. RIF foreslår å gi mer støtte til husholdninger med lavere forbruk
enn snittet. Samtidig foreslår vi å styrke Enovas muligheter til å støtte
konkrete tiltak for å redusere strømforbruket til oppvarming i bygg og
industri.
Flaskehalser
på vei og jernbane lammer industrien
Forfall og
flaskehalser på vei og jernbane kan i verste fall sette hele industrikjeder i
fare.
Når veier og
jernbane svikter, stopper verdiskapingen. Bedrifter får ikke inn råvarer, får
ikke sendt ut varer – og ansatte kommer seg ikke på jobb. Det handler ikke bare
om reisetid, men om forsyning, eksport og beredskap.
Dårlig
standard, for smale traseer og stadig nye flaskehalser svekker logistikken –
både i hverdagen og i møte med ekstremvær eller geopolitisk uro.
Vi ber
regjeringen utarbeide en nasjonal oversikt over flaskehalser i transportnettet,
vurdert opp mot industriplaner og krisescenarioer – slik at investeringene kan
målrettes der behovet er størst. Samtidig må vedlikehold og fornyelse få større
plass i budsjettene, fordi det alltid er rimeligere og mer fornuftig å
forebygge enn å reparere.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.