Innlegg: Streik i entrepriserettslig forstand - hvordan varsle og følge opp konsekvenser av streiken?

Mot slutten av uken vil over 40 000 fagarbeidere være tatt ut til streik. Blant disse er transportarbeidere, elektrikere, rørleggere og andre tekniske fag. Streiken vil ha direkte påvirkning på byggeplasser over hele landet ved at de streikende ikke kan utføre arbeid, og indirekte virkninger ved å forsinke øvrige fag.

Streik er, når det opptrer brått og uventet, som det klare utgangspunkt å regne som en force majeure-hendelse. At streik er en force majeure-hendelse følger også av ordlyden i de ulike NS kontrakten som NS 8405 punkt 24.3, NS 8406 punkt 20, NS 8407 punkt 33.3. Tilsvarende regulering finnes i underentreprisekontratene NS 8415, NS 8416 og NS 8417.

I den såkalte korona-saken som ble behandlet i Borgarting lagmannsrett høsten 2022 (LB-2022-39472) uttaler lagmannsretten at:

«Avtalerettens grunnleggende utgangspunkt er at avtaler skal holdes. Den som misligholder en avtale, vil enten bli dømt til å oppfylle eller erstatte den andres tap. Rent språklig betyr «force majeure» en overlegen eller uovervinnelig kraft. Med dette menes hendelser som ingen kan kontrollere, og som ikke var mulig å forutse. Dette er typisk krig, opprør, naturkatastrofer, brann, blokader, importrestriksjoner, streik eller lockout, og – etter lagmannsrettens vurdering – ikke minst pandemier. Når en slik hendelse gjør det umulig for en kontraktspart å oppfylle sin del av en avtale, vil det være relevant å vurdere virkningene av force majeure. Mange avtaler har bestemmelser som fritar en part for forpliktelser ved en force majeure-begivenhet.»

Slik er det også i NS-familien av kontrakter. I NS 8405 er bestemmelsen inntatt i punkt 24.3 som lyder:

«Partene har krav på fristforlengelse dersom fremdriften av deres forpliktelser hindres av forhold utenfor deres kontroll, så som ekstraordinære værforhold, offentlige påbud og forbud, streik, lockout og overenskomstbestemmelser.

Blir fremdriften hindret av en kontraktsmedhjelper, har parten krav på fristforlengelse dersom kontraktsmedhjelperen hindres av slike forhold utenfor hans kontroll som nevnt i førte ledd.

En part har ikke krav på fristforlengelse for hindring han eller hans kontraktsmedhjelpere burde ha tatt i betraktning ved inngåelsen av sine respektive kontrakter, eller med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av.

En part har dessuten krav på fristforlengelse dersom fremdriften hindres som følge av at den andre parten har krav på fristforlengelse etter denne bestemmelsen.

Partene har ikke krav på justering av vederlaget som følge av fristforlengelse etter denne bestemmelsen.»

Alle kontraktens parter er potensielle rettighetshavere etter bestemmelsene. Dette innebærer at bestemmelsene kan, og bør, så fremt vedkommende rammes, påberopes av byggherre, entreprenør, totalentreprenør, hovedentreprenør, underentreprenør og totalunderentreprenør.

Forsinkelser resulterer ofte i økte kostnader. Klassiske fordyrende elementer er økt rigg og drift i forlenget byggetid. Det blir derfor et spørsmål om hvordan disse kostnadene skal fordeles mellom partene i kontrakten.

Det følger av bestemmelsenes ordlyd at partene har krav på fristforlengelse, men ikke justering av vederlaget. I senere tid har det blitt diskutert om, og i så fall i hvilken utstrekning, force majeure-hendelser også kan gi rett til vederlagsjustering. Også dette var tema i den såkalte korona-saken (LB-2022-39472), hvor lagmannsretten uttaler at:

«Etter lagmannsrettens syn legger en naturlig tolkning av ordlyden i pkt. 33.3 opp til at totalentreprenøren får rett til fristforlengelse, men ikke dekning av økte utgifter som følge av force majeure-begivenheten, og man slipper videre å bli eksponert for dagmulkt. Byggherren må finne seg i senere overlevering uten å kunne kreve erstatning for eventuelle økte kostnader pådratt som følge av eventuelle forsinkelser, herunder for egne kostnader i en forlenget byggeperiode. Det finnes så langt lagmannsretten kan se heller ingen bestemmelse i NS 8407 som byggherre kan påberope for å dekke inn økte kostnader fra totalentreprenøren.»

Forutsatt at streiken er en relevant force majeure hendelse, oppstår det spørsmål om hvordan man kan ivareta de rettigheter NS-kontrakten tilbyr i en slik situasjon, og samtidig demme opp for (potensielt uberettigede) krav fra den annen part. Manglende varsling av et berettiget krav om fristforlengelse, vil åpne for forsinkelsesanksjoner som dagmulkt.

Det første som må gjøres er å varsle krav om fristforlengelse, og slikt varsel må som hovedregel gis uten ugrunnet opphold. Dette gjelder alle NS-kontraktene referert over, med unntak av NS 8406 hvor det er tilstrekkelig at varsel gis innen rimelig tid.

I første omgang er det normalt tilstrekkelig at det gis et nøytralt varsel. Det nøytrale varselet skal imidlertid følges opp av et spesifisert og begrunnet krav når det foreligger grunnlag for å beregne omfanget. Også dette kravet skal fremsettes uten ugrunnet opphold.

Det følger videre av alminnelig lojalitetsplikt og god orden at partene deretter holder hverandre orientert om utviklingen.

Dersom man ikke inngir nøytralt varsel uten ugrunnet opphold, risikerer man å tape kravet ved såkalt preklusjon. Vi legger til at dette siste fordrer at den andre også gjør gjeldende at kravet er varslet for sent. Gjøres ikke det anses varselet som rettidig. Det er imidlertid ingen grunn til å overlate skjebnen i den annen parts hender.

For det tilfellet det nøytrale varselet ikke følges opp av et rettidig spesifisert og begrunnet krav, er ikke virkningen like dramatisk som totalt rettstap. Derom det ikke gis rettidig spesifisert og begrunnet krav har man bare krav på slik fristforlengelse som den annen part måtte forstå at han hadde krav på. Det er ingen grunn til å eksponere seg for slik risiko heller.

Det er også visse formalregler som må følges. Varsel skal fremsettes skriftlig av, og til, partenes representanter eller til de avtalte adresser. Dette er typisk angitt i kontrakten. Det må også undersøkes om varsel kan gis elektronisk eller ikke. For NS 8405 må dette være avtalt særskilt, mens for NS 8407 er utgangspunktet det motsatte. Varsel gitt ved e-post til avtalt adresse regnes som skriftlig dersom ikke annet er avtalt.

Det er også et vilkår for fristforlengelse at det er årsakssammenheng mellom streiken og den fristforlengelse som kreves. I mange tilfeller kan der være vanskelig å påvise at det foreligger slik sammenheng. Det bør derfor besørges fortløpende bevissikring og dokumentasjon av virkningene, samtidig som den annen part holdes orientert slik at vedkommende settes i stand til å gjøre sine egne vurderinger og bevissikring.

Vilkåret om årsakssammenheng innebærer normalt at den såkalte kritiske linje påvirkes, og at dette igjen leder til overskridelse av en dagmulktsanksjonert frist. Kritisk linje kan noe forenklet forklares som den lengste kjede av logisk sammenhengende aktiviteter som leder frem til ferdigstillelse. Alle bør kjenne den kritiske linje i prosjektet. Dette fordi det er den raskeste vei til ferdigstillelse, og derfor må vies ekstra oppmerksomhet når det oppstår forhold som kan forstyrre kritisk linje.

Vi peker også på den tapsbegrensningsplikt som følger av NS-kontraktene og alminnelig lojalitetsplikt. En part har ikke krav på fristforlengelse dersom vedkommende burde tatt i betraktning streiken, eller med rimelighet kunne ha unngått eller overvunnet følgende av denne. I dette kan det etter omstendighetene også ligge et krav om mulig omdisponering av mannskaper, såfremt dette kan gjøres innenfor de rammene arbeidslivets regler oppstiller.

Det er alltid korrekt å opptre kontraktsmessig. Vurder derfor risikoen for forsinkelser i pågående prosjekt, og om nødvendig ta nødvendige skritt for å sikre dine kontraktuelle rettigheter og samtidig demme opp for krav fra den annen part.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.