Fra venstre Tomas B. Torsen, Jørgen Gulbrandsen, Almir Barlov og Simona Robba.
Foto: Structor
Innlegg: Stort forbedringspotensiale i overvannsprosjektene
De siste årene har det vært en økende interesse og nye investeringer i blå-grønn infrastruktur. Det er en positiv trend, men dessverre fungerer ikke alle anleggene etter hensikten. Flere anlegg har svak hydraulisk funksjon. Viktige og avgjørende detaljer knyttet utførelse, vedlikehold og drift glipper alt for ofte på vei fra planleggingsfase til ferdig anlegg. Det er på tide med et kvalitetsløft, hevder Structor Vann i dette innlegget.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Innlegg av:
Tomas Bøhler Torsen, daglig leder
Simona Robba, overvannsrådgiver
Jørgen Gulbrandsen, overvannsrådgiver
Almir Barlov, overvannsrådgiver
Structor Vann
Hvordan uterom i byene utformes og overvann håndteres, er viktig når norske byer og tettsteder skal lykkes med å nå bærekraftsmålene. Et godt eksempel er Hovinbyen. På Økern portal finner man en herlig takhage som er åpen for allmenheten. Gårdsrommene i boligkvartalene på Løren har grønne og varierte uterom for alle aldersgrupper. De er frodig og rikt beplantet og bundet sammen av små stier og gangveier, som både styrker naturopplevelsen og beriker biologisk mangfold. I de nye uterommene er det mange synlige vannrenner, kanaler, grøfter og regnbed; i tråd med kravet om åpen overvannshåndtering i de nye utbyggingsprosjektene. Det blå-grønne perspektivet står tydelig i fokus og det er mange eksempler på at landskapsarkitekt og VA-ingeniør jobber godt sammen. Dessverre er ikke det alltid tilfelle. Vi ser alt for ofte at mange enkeltanlegg ikke fungerer slik de burde, fordi hverken detaljer eller helheten er ivaretatt.
Overvannssystemene består av mange mindre anlegg; regnbed, grønne tak, renner, kanaler, sluk, åpne og lukkede magasiner. Anleggene må fungere både enkeltvis og i samspill. Det er viktig å ivareta de faglige grensesnittene uten å miste helheten. Dessuten jobber rådgiveren med utgangspunkt i et begrenset erfaringsgrunnlag og få standardiserte løsninger for overvann. Samtidig kan også myndighetskrav oppleves som vage. Selv om det pågår mye god forskning på åpne overvannsløsninger, er det viktig at forskning og akademisk kunnskap blir omsatt til praktisk kunnskap, inkludert krav til hvordan teste og kontrollere at anleggene funger.
Vi har tro på at en tydelig funksjonsbeskrivelse, med bruk av flytskjemaer og visualisering som pedagogisk formidling til prosjektteam og entreprenør, kan erstatte lange rapporter. Samtidig vil fremtiden kreve at VA-bransjen følger tett på utvikling innen BIM-modellering. 3D-modellene kan ha mange objektegenskaper, men beskriver ikke blader og annet rusk som forstyrrer avrenningen. Integrert funksjonskrav i BIM-leveransene, som følges opp gjennom alle faser i prosjektene, er viktig. Like viktig er det at VA- rådgiveren får mulighet til å være mer til stede på anlegget under utførelsen.
Overvannsfaget har vært gjennom et paradigmeskifte de siste årene. Godt samarbeid mellom landskapsarkitekt, VA- ingeniør og utførende, bruk av ny teknologi, kunnskap og praktisk erfaring vil være avgjørende for at de blå-grønne løsninger både skal skaper trivsel og fungere godt funksjonelt.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.