Innlegg: Arvesølvet er en vedlikeholdsbombe

Tallet er ikke bare enormt, det er nesten ufattelig. 3.200 milliarder kroner. Mer enn to statsbudsjett. Så stort anslår Rådgivende ingeniørers forening at vedlikeholdsetterslepet for landets infrastruktur og offentlige bygg er, i «State of the nation»-rapporten de nylig la fram.

Rapporten viser noe alle som eier et hus, hytte eller leilighet kan kjenne seg igjen i: Et jevnlig vedlikehold av eiendommen din koster riktignok penger, men det blir mye dyrere hvis du lar være og venter til noe går i stykker. Å ikke ta vare på tingene sine er dessuten ikke bare dyrt, det er også lite bærekraftig.

Statsbygg er blant virksomhetene som kommer best ut av rapporten. Eiendommene og bygningene vi forvalter på vegne av staten er blant de som anses å være i aller best stand. Å hente inn milliardetterslepet på landsbasis vil åpenbart bli svært krevende. Etter vår erfaring er struktur, finansiering og kompetanse tre nøkkelord for å lykkes.

Man må skille rollene til de som bruker en bygning, og de som forvalter den. For å si det litt populistisk må vi unngå at rektor må ta valget mellom et internasjonalt spennende doktorgradsprogram, og å reparere rør under bakken som ingen ser.

Det er også viktig å vise de reelle kostnadene knyttet til bruken av en bygning. Hvis vi ikke gjør det får vi ikke noe insentiv til å bruke minst mulig av den, noe som igjen er like viktig for både kostnader som for bærekraft. Vi har hørt fra flere virksomheter at de ikke vil kvitte seg med bygg som ikke brukes, for dette er jo selve arvesølvet deres, men i realiteten er det en tikkende vedlikeholdsbombe som kommer til å koste store summer i årene som kommer.

Gjennom den statlige husleieordningen forvalter og drifter Statsbygg 2.300 bygninger i Norge og utlandet, mens universiteter, fengsler, ambassader, museer og mange andre leier dem av oss. Det sikrer både tydelige strukturer og langsiktig finansiering, slik at vi kan planlegge og gjennomføre et verdibevarende vedlikehold av eiendommene. For å gjennomføre dette i praksis er det avgjørende med fagkunnskap, som sikrer at vi kan drive langsiktig vedlikeholdsplanlegging og stadig ta i bruk ny teknologi for å effektivisere vedlikeholdet.

Norges infrastruktur og offentlig bygninger kan blomstre fremfor å råtne på rot. Da må vi skape tydelige strukturer, sikre langsiktig finansiering og fylle på med fagkompetanse.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.