Innlegg: Standardisering til hjelp eller besvær?

Det er behov for forbedringer og klargjøring av byggevareforordningen. Prosessene tilknyttet forordningen må effektiviseres. Prinsippet om standardisering er i utgangspunktet bra fordi det skal gjøre det mulig å bygge mest mulig rasjonelt. Det gode kan bli det bestes fiende. EUs standardiseringsorganisasjon, CEN, som utvikler og vedlikeholder europeiske standarder og spesifikasjoner, har mandater fra EU som er utydelig.

Publisering av nye og reviderte standarder i EU har stoppet opp, og ferdige standarder blir liggende i EU uten at de kan tas i bruk til CE-merking. Dermed er det flere versjoner av samme standard i sirkulasjon, og man får ikke benyttet den nyeste versjonen til CE-merking. Når publisering av standarder stopper opp i EU, er det også hemmende for innovasjon. Det er en generell utfordring at standarder er lite tilpasset en digital byggenæring og nye klima- og miljøkrav.

Standardisering er åpne prosesser basert på transparens og konsensus, og det er ressurskrevende å delta i prosessene. Byggenæringen er fragmentert, over 90 % av bedriftene er små og mellomstore virksomheter. Etter hvert er standarder blitt svært komplekse og juridisk spissfindige dokumenter som forutsetter omfattende kompetanse å forholde seg til. Forvaltning av standarder er basert på frivillighet.

Etter hvert som dinosauren vokser, er spørsmålet om de som tar del i den daglige omsetningen av varer er tilstrekkelig involvert? Er systemet med standardisering tilpasset markedsmuligheter og behov? Standarder har etter hvert lav brukervennlighet, både for produsenter og ikke minst for kundene. Systemet med standarder er uoversiktlig, og hvor komplekse krav kveler intensjonen og heller øker kostnadene i byggenæringen.

Derfor er det hensiktsmessig at regelverket innenfor byggenæringen benyttes til å sette krav, slik at ikke utviklingen overlates til standardisering alene. Spesielt bør byggevareforordningen i større grad benyttes som et verktøy for å effektivt nå samfunnsmål innen klima- og miljø, samt sikre god kvalitet. Kostnadseffektivitet bør ses på i et livsløpsperspektiv. Et felles europeisk regelverk for byggevarer gir transparens og eksportmuligheter. Samtidig fører det til økt konkurranse fra import for norske bedrifter. Konkurranse gir utvikling, men det må være en forutsetning at konkurransen skjer på like vilkår.

Regelverket og tilhørende harmoniserte standarder må tilpasses bedre en digital byggenæring. I dag selger Standard Norge sine produkter som PDF, også når man kjøper et digitalt abonnement.

Målet er at digitalisering skal gi norsk byggenæring forretningsmessige konkurransefortrinn. Det er tatt til orde for en nasjonal katalog for egenskaper til produkter, produktdatamaler, såkalte PDT. Hadde de harmoniserte produktstandardene vært digitalt tilpasset, hadde mye av behovet allerede vært dekket. Boligprodusentene har stilt krav om maskinlesbar produktinformasjon basert på et omforent sett av maler for egenskaper til produkter, altså standarder. Dette skal henge sammen med europeisk nivå. Bedriftene bruker uante ressurser på å dokumentere egenskaper i mange ordninger og systemer, og hvor kostnadene drives i været uten at det er mulig å få betalt for det. Prisen er svekkelse av norsk konkurransekraft.

Når Byggevareforordningen nå er oppe til vurdering, er det svært viktig at byggenæringen går i front og påvirker premissene. Forordningen må bli mindre byråkratisk og mer åpen for innovasjon i bedriftene, uten at det går på bekostning av kvalitet. Det verdt å tenke over at digitalisering skal gi rasjonalisering. Digitalisering krever at også standardene kan tilpasses langt raskere enn i dag. Standardisering har til hensikt å rasjonalisere, men det er et åpent spørsmål om det i praksis gir kostnader som overstiger merverdien for bedriften, både for produsenter og kunder.