Illustrasjonsfoto: SINTEF

Innlegg: Solceller på flate tak

Solcelleanlegg på flate kompakte tak blir stadig vanligere, men krever nøye planlegging og samhandling mellom flere fagmiljøer.

Artikkelforfatteren

SINTEF-forsker  Jørn Emil Gaarder har skrevet innlegget på vegne av SINTEF og Takprodusentenes Forskningsgruppe.

Feil valg av innfestingsløsning kan i verste fall føre til skader eller redusert levetid på taket. Derfor er det avgjørende at alle aktører i prosjektet – fra byggherre til taktekker – kjenner de viktigste vurderingspunktene før installasjon.

Valg av innfestingsløsning – ikke ett svar som passer alle

Det finnes i hovedsak fire innfestingsprinsipper for solcelleanlegg på flate tak: forankring med innfestingsfot, platefot med stag, ballast, og sveising til taktekning, se figur a), b), c) og d).

 

Valg av løsning påvirker både krav til takkonstruksjonen og fremtidig vedlikehold. Forankrede løsninger, særlig med innfestingsfot, gir god lastoverføring direkte til bæresystemet og minimal belastning på tekking og isolasjon. Ulempen er antall gjennomføringer og behov for høy koordinering.

Ballasterte løsninger kan være enklere å montere, spesielt på eksisterende tak, men stiller store krav til takets bæreevne, isolasjonens trykkfasthet og taktekkingens robusthet. De kan gi økt risiko for vannansamling, begroing og lekkasjer. Sveiste løsninger gir færre gjennomføringer, men overfører store vindkrefter direkte til takmembranen og krever derfor svært mye av tekkeproduktet.

Uansett løsning må både festesystem og takkonstruksjon ha dokumentert evne til å motstå endrede naturlaster, økte egenvekter og mer gangtrafikkbelastning over tid – og ivareta både konstruksjonssikkerhet og fuktsikring.

Viktige sjekkpunkter før installasjon på eksisterende tak

Mange eksisterende bygg har et utfordrende utgangspunkt for etablering av solanlegg på taket, og det kan være nødvendig å etterisolere og skifte ut takmembranen før montering. Før man går i gang, er følgende sjekkpunkter særlig viktige å ta stilling til:

  • Bærekonstruksjon: Er taket dimensjonert for vekten fra solceller (og eventuell ballast) i tillegg til snølast? Vil vindlast på solcellepanelene øke påkjenningen for byggets avstivingssystem?
  • Isolasjon: Har isolasjonen tilstrekkelig trykkfasthet til å tåle økt gangtrafikkbelastning og egenvekten til anlegget uten å skape problemer for nedbørsavrenning?
  • Taktekking: Har taket tilstrekkelig robusthet til å tåle ekstra påkjenninger fra små bevegelser i anlegget under vindpåvirkning og økt gangtrafikk? Er antatt restlevetid for tekkingen lengre enn teknisk levetid for anlegget?
  • Fall og avrenning: Solanlegg kan hindre avrenning. Sørg for at montasjeplanen spiller på lag med fallplanen, og at avrenning til sluk opprettholdes.
  • Gangsoner: Adkomst til vedlikehold må sikres uten å skade isolasjon og taktekking over tid.

Samarbeid er nøkkelen til suksess

Tidlig involvering og tett samarbeid mellom aktørene som er ansvarlige for prosjekteringen er avgjørende for et vellykket prosjekt. I tillegg til god fuktsikring, tilstrekkelig bæring, planlegging av el-føringer og optimalisert energiproduksjon fra solcellene må man huske at brannsikkerheten også er svært viktig å ta hensyn til. 

Tiltakshaver bør derfor involvere brannrådgiver tidlig i prosessen, enten det er nybygg eller eksisterende bygg. Solanlegg på taket har stor innvirkning på vurdering av brannrisiko og utforming av brannkonsept. God dokumentasjon og koordinering er derfor viktig – og brannvesenet bør være en naturlig del av forprosjektet.

Solceller på flate tak er et godt bidrag til omstillingen som kreves i det grønne skiftet og kan også gi god økonomisk avkastning på stadig økende energipriser, men det krever tverrfaglig innsats og dokumenterte løsninger. Valg av riktig innfestingsmetode, grundig vurdering av eksisterende tak og tidlig involvering av aktører er nøkkelen til et godt utformet solcelleanlegg.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

 

Powered by Labrador CMS