Innlegg: Sluttoppgjør og mervediavgift

Utgangspunktet etter standardkontraktene som benyttes i bygge- og anleggsbransjen, er at merverdiavgift skal betales av kontraktssummen. I saksforholdet som lå til grunn for lagmannsrettsdommen, var det inngått en totalentreprisekontrakt mellom byggherre og entreprenør for oppføring av et kombinasjonsbygg i 14 etasjer med næringsareal på ca. 6000 m2 og 60 boenheter. Kontraktsummen utgjorde kr 359 378 750 inkl. mva. Det oppsto forsinkelser i prosjektet og byggherren fremmet dagmulktskrav mot entreprenøren. Lagmannsretten kom til at byggherren hadde krav på dagmulkt. Retten behandlet deretter spørsmålet om det skulle gjøres fradrag fullt ut for dagmulkten i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

Entreprenøren anførte i hovedsak at de ikke var forpliktet til å trekke fra dagmulkten før merverdiavgiften ble beregnet. Det ble vist til at dagmulkt anses som erstatning (og ikke prisavslag), som ikke reduserer merverdiavgiftsgrunnlaget. Partene hadde heller ikke avtalt et slikt fradrag. Byggherren mente derimot at entreprenøren pliktet å trekke fra dagmulktskravet fullt ut før merverdiavgiftsberegningen.

Retten tok utgangspunkt i at partene ikke hadde avtalt noe om beregningsgrunnlaget for merverdiavgift i kontrakten. Videre kom retten til at det ikke forelå noen klargjørende rettspraksis om spørsmålet, og at det heller ikke var innarbeidet en bransjepraksis som tilsa at dagmulkt skal trekkes fra merverdiavgiftsgrunnlaget.

Retten avgjorde spørsmålet basert på alminnelige lojalitetsbetraktninger i kontraktsforhold og partenes tapsbegrensningsplikt. Som tingretten, la lagmannsretten til grunn at det var merverdiavgiftsrettslig adgang for entreprenøren til å trekke dagmulkten fra i merverdiavgiftsgrunnlaget. Selv om avtalen mellom partene ikke løste spørsmålet og det neppe kan sies å være bransjepraksis at dagmulkt skal trekkes fra i merverdiavgiftsgrunnlaget, la retten vekt på at entreprenøren i denne saken pliktet å sørge for den mest gunstige avgiftsmessige håndteringen for byggherren. Bakgrunnen var at valg av beregningsgrunnlag ikke hadde noen økonomisk konsekvens for entreprenøren, men derimot for byggherren som ikke hadde fradragsrett for inngående merverdiavgift for leilighetsdelen av prosjektet.

Dommen fremstår som konkret begrunnet, men er egnet til å illustrere at partene bør ha en klar bevissthet knyttet til håndtering av merverdiavgift i sluttoppgjøret. Dette gjelder særlig hvor byggherre er boligutvikler uten fradragsrett for inngående merverdiavgift. I saksforholdet som lå til grunn for dommen utgjorde differansen mellom de alternative beregningsgrunnlagene omkring tre millioner kroner, noe som viser at differansen kan tenkes å bli betydelig avhengig av kontraktsutformingen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.