Kim Robert Lisø. Foto: Nicolas Tourrenc
Innlegg: Slutt å gjøre dumme ting – slik planlegger vi framtidas bygg
På Byggedagene fikk jeg gleden av å riste litt i forsamlingen da jeg snakket om hvordan vi må planlegge framtidas bygg, slik at de blir mer klimavennlige og mer kostnadseffektive å bygge og drifte. Hovedpoenget: Vi må rett og slett slutte å gjøre dumme ting!
Innlegg av:
Kim Robert Lisø, konsernsjef i GK.
Vi er en teknisk
entreprenør som leverer lys og varme, luft og vann – både enfaglig, flerfaglig
og totalteknisk. Vi ser at en del feil går igjen – feil som både øker
klimaavtrykket og kostnadene, både for de som bygger og de som drifter byggene
Vanlige feil
er for eksempel at det ikke er satt av nok plass til tekniske komponenter til
at produsentenes montasjeanvisninger kan følges, eksempelvis noe så banalt som rettstrekk
for VAV-spjeld og plass til montasjerammer for brannspjeld. Vi ser også ofte at
det ikke er plass til selve utstyret, som aggregater og kjølemaskiner. Det er mer
enn dumt.
Det er heller
ikke uvanlig at det ikke er avsatt nok fysisk plass til at det kan gjennomføres
service av installasjoner. Det blir jo på grensen til upraktisk... Ingenting av dette var uvanlig på 60-, 70- og 80-tallet
– før BIM, VDC, digitale tvillinger og VR. Det triste er at det fortsatt ikke
er uvanlig. Det til tross for at tekniske installasjoner utgjør en stadig
større del av kostnadene, eller verdien av bygget. Ofte opp mot 50 prosent
eller mer, avhengig av type bygg.
Prosjektér
ting som kan bygges
Vi må derfor slutte
med å prosjektere løsninger som ikke lar seg bygge. Vi mener at rådgiverne ofte
ikke bruker nok tid på å lage et godt overordnet design, med for eksempel korridorsnitt,
men starter med å dra ut hele kanalnettet og så etterpå kjøre
kollisjonskontroller og forsøke å stedstilpasse kaoset.
I en del prosjekter
ser vi også at rådgiverens prosjekterte løsning ikke oppfyller funksjonskravene.
Vi ser at løsningen ikke kommer til å fungere i praksis, og vi spør kunden;
«vil du virkelig at vi skal bygge dette?». Svaret er ofte ja (!).
En årsak til
at disse dumme tingene stadig skjer, er at det ikke finnes arenaer hvor de
tekniske fagene og rådgiverne kan vurdere design og byggbarhet sammen.
Da oppdages feilene
for sent, og det blir tvistesaker – og vi flytter fem prosents margin til de
som har femti prosents margin: Advokatene.
Samspillskontrakter
er en løsning
En løsning
for å sikre både design og god byggbarhet, kan være samspillskontrakter. Når GK
er kontrahert i en vanlig utførelsesentreprise, er oppdraget å montere en
ferdig definert løsning. Da setter vi på kompetanse som er gode på montasjeplanlegging,
fremdrift og logistikk.
I en
samspillskontrakt setter vi på tyngre ingeniørkompetanse tidligere – og da har
vi en arena hvor vi sammen med rådgiverne i tidligfase kan bidra med design og løsninger.
Da blir det mye lettere å unngå å gjøre dumme ting. Dessverre ser vi fortsatt lite
til samspillskontrakter i prosjekter med private byggherrer. Det er som regel i
offentlige byggeprosjekter at samspillskontrakter brukes.
Men selv i
offentlige byggeprosjekter opplever vi stor variasjon i hvordan samspillskontrakter
gjennomføres.
Vi har flere
eksempler på at vi har trodd at vi er i en samspillsprosess, men så har
det vist seg at det var det bare byggherren og byggentreprenøren som var. Vi
var kun «assosiert medlem», og satt med postkassen full av malus i
sluttoppgjøret. Jeg tror vi alle har lyst til å samarbeide, til felles beste
for kunden og sluttproduktet, men vi bør formalisere samspillet. Kanskje en
norsk standard for samspill kunne fjernet en del usikkerhet?
Engasjer
tekniske entreprenører i designfasen
En løsning
som kan bidra til å sikre god design og byggbare løsninger, er at rådgiverne
engasjerer tekniske entreprenører i designfasen for å kvalitetssikre at
løsningene som prosjekteres faktisk er byggbare.
På
Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo har GK funksjonsansvar for
ventilasjon og kjøper inn prosjektering fra Norconsult. Det fungerer veldig
bra.
Jeg vil
utfordre totalentreprenørene til å lage arenaer hvor vi kan slippe til med praktisk
kompetanse om de tekniske installasjonene tidligere, på et tidspunkt hvor
design og løsningsvalg fortsatt kan påvirkes. Da kan vi som næring slutte å
gjøre mange av de dumme feilene som vi stadig gjentar i dag og som gir økt
materialbruk, høyere klimagassutslipp – og høyere kostnader.
Vi er best
sammen!
Byggenæringen
er en klimaversting. Det er vi enige om. Likevel syndes det stadig mot sunn
fornuft når bygg skal rehabiliteres eller det skal bygges nytt, noe som kan
føre til at bygget bruker unødvendig mye energi eller i verste fall at vi må
bygge om.
Vi gjør alle
feil, både rådgivere og entreprenører. Moralen er selvsagt at vi er best
sammen. Vi må lære av hverandres feil, ikke bare våre egne. Her ligger det et
enormt potensial – som vi løser ut om vi slutter å gjøre de dumme tingene, og
heller bruker vår felles kompetanse på å få ned både utslippene og kostnadene.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.