Knut Moe. Foto: BoligPartner
Knut Moe.

Innlegg: Skivebom fra Betong Norge

Daglig leder i Betong Norge, John Erik Reiersen, kritiserte nylig mitt TV2-intervju i inneværende spalter, og ser av en eller annen grunn til å ha misforstått budskapet. I tillegg blandes det inn en rekke irrelevante tall og forhold som krever et svar.

Denne artikkelen er over to år gammel.

Innlegg av:

Knut Moe, daglig leder i BoligPartner Trehusene.

Sakens kjerne er enkel:

Hurdalsplattformen er tydelig på at målsetningen er å bygge mer i tre, og vårt innspill vil øke sannsynligheten for måloppnåelse.

I TV2-saken sikter jeg derfor til at dagens reguleringsbestemmelser for lavblokker på 3 til 4 etasjer favoriserer betong. Skal det bygges tilsvarende lavblokker i tre, blir de grunnet materialvalget ca 0,5 meter høyere. Dagens reguleringsbestemmelser tillater ikke det og det må søkes dispensasjon. Det tar tid og koster penger, og bidrar til ulike konkurransevilkår – noe som gjør det vanskeligere å bygge mer bærekraftig. I intervjuet peker jeg videre på at regjeringen bør gi kommunene beskjed om at dispensasjonssøknader hvor det søkes om bygge treblokker med samme etasjeantall som det står i reguleringsplanen, skal innvilges.

Jeg kritiserer ikke kommunene, ei heller øvrige byggematerialer. Simpelthen viser jeg til realitetene og forklarer at kommunene mangler verktøy for behandling. Det er også viktig å understreke at innspillet ikke retter seg mot teknisk forskrift. Det er ingen praktiske begrensninger i teknisk forskrift for slike trebyggeri.

Klimagassutslipp
Reiersen hevder det ikke finnes regler for beregning av klimagassregnskap. Norsk standard NS3720 har regler for beregning av klimagassregnskap. Det som derimot mangler, er standardiserte referansebygg for ulike størrelser og funksjoner. Derfor har vi valgt et konservativt referansebygg som har vesentlig lavere klimagassutslipp enn hva som er lovlig å levere i henhold til TEK17.

At det fortsatt mangler en omforent referanse er jo faktisk smått utrolig, all den tid konkrete utslippsmål er vedtatt. Om det er 0 grader Celsius eller 32 grader Fahrenheit er akkurat det samme, men med to forskjellige referanser. Referansen er altså prinsipielt irrelevant, og vi utfordrer på å faktisk bidra til å sikre beslutninger og handling i stedet for å tåkelegge et enkelt tema.

Kritikken mot norsk skogsdrift får stå for Reiersens regning, og jeg anbefaler et besøk på www.skog.no. Her kan du se at det er veldokumentert at disse påstandene ikke medfører riktighet, samt at kunnskapsgrunnlaget for hvorfor både Norge og EU har målsatt seg en høyere tre-andel i byggenæringen. Det er tre ganger så mye skog i Norge i dag enn for 100 år siden. Tilveksten er ca. 25 mill m3, mens uttaket er ca. 13 mill m3. Altså betydelig potensial for merruttak og ytterligere karbonlagring i skog, skogbunn og trekonstruksjoner.

Ifølge Reiersen har trebyggeri «monopol» på eneboliger og småhus. Dette er misvisende ordbruk og vi kan ikke se hvilke hindringer som ligger i å levere eneboliger og småhus i betong? Videre er det en svært spekulativ bruk av tall å sammenligne antall boligbygg i 2. etasjer og mer i en prosentoppstilling basert på antall bygg. Å sidestille en 2. etasjes 4-mannsbolig og et boligbygg med f.eks 60 leiligheter hvor begge teller 1 i «statistikken» har null verdi.

Betong er et særdeles viktig byggemateriale for å løse samfunnets behov, også i fremtiden, og vi er tilhengere av å bruke materialene der hvor de egner seg best utfra en helhetsvurdering. Men faktum er at marsjordren er gitt; tre og fornybare materialer må brukes i større omfang, og et innlysende segment er 3-4. etasjes boligbygg.

PS: I fjor hadde jeg gleden av å overvære betongelementforeningens debatt under Arendalsuka om «Byggematerialers bidrag til det grønne skifte» hvor alle bygningsmaterialer var bredt representert med unntak av treindustrien. Kanskje jeg kunne blitt invitert i år?

Powered by Labrador CMS