Innlegg: Skal du bygge nye parkeringsplasser? Få med deg siste nytt fra domstolene og SINTEF

Nå har SINTEF foretatt revisjon av sin veileder for utforming og dimensjonering av parkeringsanlegg (Byggforskserie 312.130). Knapt en måned etter revisjonene fra SINTEF avsa også Agder lagmannsrett en ny dom som viser betydningen av SINTEFs veileder for utforming av parkeringsplasser.

Revisjonene i SINTEFs veileder og domstolenes vektlegging av denne, er noe som boligutviklere og prosjekterende må være oppmerksomme på.

I relasjonen mellom entreprenør og byggherre, og byggherren og sluttkunden, er det en kontraktsfestet og lovpålagt plikt at byggverket oppfyller funksjonskrav angitt i teknisk forskrift. I motsatt fall, vil det foreligge en mangel som kan gi grunnlag for misligholdskrav.

I TEK17 § 8-1 stilles det krav om at «opparbeidet uteareal skal utformes slik at det er tilstrekkelig egnet til sin funksjon.». Parkeringsplasser i parkeringsanlegg og i innebyggede enkeltgarasjer anses som «opparbeidet uteareal». TEK 10 har tilsvarende regulering. Teknisk forskrift sier imidlertid ikke noe om hva som skal til for at en parkeringsplass anses å være «egnet til sin funksjon».

All den tid det ikke foreligger preaksepterte ytelser for parkeringsplassenes utforming har domstolene lagt stor vekt på SINTEF sin Byggforskserie 312.130 for å avgjøre om den aktuelle parkeringsplassen oppfyller funksjonskravet i TEK. Byggforskserie 312.130 har derfor fått betydelig vekt, men i en dom fra 2020 (LE-2020-66633) uttalte domstolen at ikke ethvert avvik ville bety et avvik fra TEK og at hver sak måtte vurderes konkret;

«Det må uansett foretas en konkret vurdering av plassene. Det kan både tenkes at smalere plasser er egnet som parkeringsplasser, og at bredere plasser kan være uegnet.»

Nå har det også kommet en rykende fersk dom fra Agder lagmannsrett (LA-2023-14638-2) som også stadfester at mangelsvurderingen må bero på en helhetlig vurdering, og ikke SINTEFs anbefalinger alene.

I denne saken viste lagmannsretten til SINTEF sin Byggforskserie 312.130 for å vurdere om parkeringsplassene oppfylte funksjonskravet til parkeringsplass i TEK 10. Dersom de ikke gjorde det, ville det betyr at det forelå en mangel som kunne gi grunnlag for prisavslag. Retten viste til at det forelå et faktisk og uomtvistelig avvik på totalt 25,5 cm fra det SINTEF Byggforsk ga anvisning på. Til tross dette avviket, mente retten at alle parkeringsplassene, med unntak av to, oppfylte funksjonskravet i TEK 10 og derfor ikke var mangelfulle.

I rettens vurdering ble det lagt betydelig vekt på at det tilgjengelige manøvreringsarealet var større enn det som var anbefalt av SINTEF Byggforsk. Dette ville bidra til enklere inn- og utkjøring fra parkeringsplassene. Domstolen fremhevet også at plasseringen av stolpene ikke hindret åpningen av bildørene. I enkelte tilfeller har det vært diskutert om det eksisterer et krav om ekstra bredde og hvordan dette skal praktiseres hvis parkeringsplassene er ved søyler. Lagmannsretten refererte her til vitneforklaringen fra SINTEF's representant, som forklarte at avvik i bredden ved søyler ikke var å anse som brudd på kravene i TEK10, nettopp fordi søylene var plassert slik at de ikke hindret åpningen av bildørene og dermed ikke utgjorde noen feil ved plassen.

Etter en konkret vurdering av disse forholdene, mente retten at parkeringsplassene oppfylte kravet til brukbarhet og derfor oppfylte funksjonskravet i teknisk forskrift. Boligsameiet nådde altså ikke frem med sitt mangelskrav knyttet til disse parkeringsplassene, selv om det beviselig forelå et avvik fra anbefalingene fra SINTEF.

Slik vi tolker dommen fra 2020 og som nå stadfestes i dommen fra 2023, er ikke minimumskravene i SINTEF Byggforsk 312.130 rettslig bindende i den forstand at ethvert avvik vil resultere i manglende oppfyllelse av funksjonskravet i TEK, og dertil kontraktsrettslig mangel. Vi ser at domstolen foretar en konkret og helhetlig vurdering av den aktuelle parkeringsplassen for å avgjøre om funksjonskravet som stilles i TEK er oppfylt.

Til tross dette, bør man likevel være forsiktig med å avvike fra anbefalingene nettopp fordi de har blitt ilagt betydelig vekt i mangelsvurderingen for domstolene. Dersom den prosjekterende mener å kunne løse parkeringskravet i TEK på en annen måte enn å følge SINTEFs anbefalinger til enhver tid, må den prosjekterende basere seg på en forutgående analyse etter TEK 17 § 2-2, som kan dokumentere at funksjonskravet faktisk blir oppfylt med den alternative løsningen. Dette for å redusere risikoen for etterfølgende tvist om mangler.

Den 26. oktober 2023 ble SINTEFs veileder revidert. Bilene har blitt større og SINTEF øker derfor minstemålene i veilederen. I tillegg er det gjort noen klargjøringer knyttet til krav om nødvendig bredde dersom parkeringsplassen støter mot vegg eller søyle. Funksjonskravet i TEK vurderes konkret i lys av den til enhver tid gjeldende regler, normer og standarder – derfor er det viktig at aktører i bransjen holder seg godt oppdatert, og særlig når det kommer til SINTEFs veileder.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.