Innlegg: Skadeutvikling: Universell? Noe å lære mellom sektorer?

Kanskje det er likheter til situasjonen med oppblomstringen av trafikk-ulykker? Endrede holdninger til fart generelt er pekt på i diskusjonene i media, samt manglende oppmerksomhet under kjøring. Det vil si; det jeg har merket meg av momenter er forstyrrende elementer som dashbord med mye info, fikling med telefon mm. Endringer i mindset etter pandemien mener jeg også å ha sett trukket frem som en faktor.

Disse litt ulike situasjonene kom opp igjen i mitt hode da vi nå er minnet på brukollapsen i Italia. Det blir spennende å se rapportene fra rettssaken. Er det rent faglige forhold som trekkes frem, eller har andre faktorer også hatt betydning?

Alle gir meg assosiasjoner til 90-tallet da «betongsyken» sto på alles lepper i Norge. Da var det behov for ekstraordinære bevilgninger på statsbudsjettet i hundemillioners klassen for å reparere betongbruer på riksveinettet. En sak for spesielt interesserte? Eller det noen likheter her som kan være verdt å reflektere over. Ikke når det gjelder detaljer selvfølgelig, men mer på systemnivå.

Bakgrunnen for betongskadene på 90-tallet var mange og sammensatte. For det første hadde volumet på byggeriene økt, bruene var blitt større og flere, med andre ord: antall år med erfaring pr støpt betongvolum var gått ned. Vi registrerte mange støpesår og skader fra byggefasen ²⁾. Som var godtatt av byggherren … En annen viktig faktor var at nye konstruksjonsmetoder og den generelle samfunnsutviklingen bidro til at det ble bygget bruer i mer værharde strøk enn tidligere - med metodikk og materialer viste det seg, som ikke var gode nok for dette klimaet. Betongstandardene var nemlig nettopp justert. Med andre ord – en rekke endringer i rammene.

Mange tiltak ble gjennomført for å bedre situasjonen for betongbyggene på alle «nivåer». Store deler av næringen deltok i arbeidet for å forbedre situasjonen, som sikkert kan være tema en annen gang. Spørsmålet mitt denne gangen er; skjer det endringer i bransjen nå som i det lange løp kan gi et uventet «løft» i omfang av betongskader?

Det er i alle fall to områder som slår meg. For det første; den enorme utvikling når det gjelder materialsammensetningen av betong, som jo er utpekt som klimaversting. Jeg har nylig vært på betongkongress og fått med meg noe av den enorme utviklingen vi har på materialsiden. Inspirerende! En etterlengtet utvikling på grunn av fotavtrykket. Bransjen har virkelig hevet seg rundt. Mitt anliggende er de uventede bieffektene. De man ikke «så komme». Eksempelvis fordi dagens testmetoder kan vise seg å være mindre relevante for de nye materialene.

En annen faktor kan være at bruforvaltningen er omorganisert i forbindelse med regionreformen. Noe som har bidratt til oppsplitting av fagmiljøer. Det er ikke gitt at forutsetningene for å ha tilstrekkelig faglig kompetanse er like god alle steder.

Det kan være flere faktorer. Leter man, finner man temmelig sikkert flere endringer i rammer, som til sammen innebærer en økt sannsynlighet for – om ikke brukollaps, så ialle fall økt behov for vedlikehold i fremtiden. Med mindre fokuset rettes systematisk mot å lete etter endringer som på en eller annen måte kan forventes å ha effekt og se på hvordan effekten av endringene kan forebygges. For eksempelet med materialer ved at byggherrene rett og slett legger til rette for å få frem erfaringer med de nye materialene på en systematisk måte. Raskt. For i det store bildet er vi nok avhengig av at BAE fortsetter innsatsen for å redusere fotavtrykket. «Gamle» betonger er ikke løsningen.

1) «Single Points of Failure? Railway Accidents 2013”. Felix Schmid, The University of Birmingham. Baneseminaret 2014
2) Undertegnede startet yrkeskarrieren med skadeoppdrag på betong og arbeidet en rekke år med betong i Statens vegvesen

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.