Innlegg av:
Professor emeritus Svein Bjørberg, styremedlem NBEF.
Professor Alenka T. Salaj, NTNU.
Vi vet også at oppgradering av eksisterende bygg vil gi betydelige bidrag til klimaavtalen men det krever kompetanse. En målrettet tiltakspakke hvor denne erfaring og kunnskap vil ha stor betydning.
Covid-19 har vist seg å ha store samfunnsmessige konsekvenser. VI leser daglig om konsekvenser innen alle næringer, nedgang i sysselsetting, sosiale konsekvenser, nye måter å arbeide på etc. Og vi lærer oss nye adferdsmønstre som vi oppfatter midlertidige men som kan bli langvarige. Vi vet jo ikke hvor lenge det midlertidige vil vare og derved de totale effekter. Heldigvis har vi en Regjering og et Storting som samarbeider godt og som bevilger store summer i gode tiltakspakker for å dempe de negative effektene.
I artikkel «Økt vedlikeholdsinnsats til godt nivå har stor samfunnsmessig positiv effekt» (Bygg.no 25. mars 2020) konkluderes det med at en tiltakspakke har positive effekter og bidrar til verdiskaping. Men effektene av Covid-19 vil sannsynligvis vare over flere år, det meste vil nok gå tilbake til det normale men en del effekter vil bli varige.
BAE-næringen
BAE-næringen er landets største fastlandsnæring. Den finnes overalt i alle kommuner og fylkeskommuner for å betjene innbyggere, organisasjoner og alle former for næring, og den vil alltid være der uansett konjunkturer. Totalt har vi overkant av 400 millioner m2 bygg hvorav nærmere 70% er boliger. I tillegg har vi rundt 40 millioner m2 fritidshus.
I dagens situasjon opplever vi at prosjekter blir satt på vent, både i boligsektoren og innen offentlige og private næringsbygg samt samferdselsanlegg. Utviklingen som nå pågår med nye måter å arbeide i store deler av samfunnet på kan føre til mindre etterspørsel etter arealer til kontor (mer arbeide hjemme), butikker (direkte kjøp via nett) etc. Dette vil føre til lavere etterspørsel etter nye næringsarealer. SSBs hovedalternativ for framskriving av befolkningsveksten viser også lavere vekst enn tidligere. Dette vil også påvirke etterspørsel av blant annet nye boliger.
Totalt sett vil sysselsettingen i BAE-næringen bli påvirket av lavere etterspørsel etter nybygg og sannsynligvis også innen anlegg.
Oppgradering av bygg og anlegg
Vår eksisterende bygningsmasse har behov for oppgradering, selvfølgelig i varierende grad. I denne sammenheng kan oppgradering deles i to grupper:
· Akkumulert vedlikeholdsbehov (etterslep). Begrepet «Etterslep» ble definert i artikkel iBygg.no 6. mars 2019: Behov for tiltak som følge av gap mellom mål/standard vedtatt i vedlikeholds strategi og faktisk tilstand. Konsekvensen blir at Manglende bevilgning for å lukke etterslepet bør fremkomme som gjeld i balanse-regnskapet. Det er et udiskutert faktum at vi det er et stort etterslep. Dette er dokumentert i en rekke «State of the Nation» rapporter fra RIF.
· Funksjonell forbedring (bedre egnethet for det som foregår i bygget). Begrepet egnethet (usability) er i pågående europeisk standardiseringsarbeid, TC 350 WG 8 «Sustainable Refurbishment», definert som i hvilken grad en bygning, eller en del derav, er egnet for dens formål.
Etterslepet er en gjeld som på et eller annet tidspunkt skal tilbakebetales, den bør helst ikke overføres til de kommende generasjoner. Så lenge den ikke blir betalt økes den i kronebeløp da tilstanden forverres over tid. Oppgraderingen vil derfor koste mer, både i form av kroner og i større CO 2 avtrykk.
Nedstenging av landet har, som nevnt tidligere, vist at vi er raske til å omstille vårt daglige arbeid. Møter internt og eksternt, undervisning, kurs og konferanser blir nå i stor grad bli gjennomført via nettbaserte løsninger.
Omstilling av bedrifter og næringer, offentlige som private, vil kreve tilpasninger av arealbruken, da hensikten med omstilling er bedre egnethet for nye situasjoner. Nye undervisningsformer i læringsanstalter og stadig nye måter å organisere helsetjenester på, som følge av nytt medisinsk teknisk utstyr, vil kreve oppgradering av egnethet.
Et godt boliv er noe mer enn selve boligen. Det omfatter også området man bor i. Dette ble beskrevet i artikkel i Bygg.no 2. juni 2019 «Boliv», det nye ordet, er noe som må utvikles til å få et positivtinnhold. Oppgradering av boligområder for et godt boliv vil gi positive bidrag til både trivselsfaktor, Well-being som balansen mellom økonomi, sosialt og miljø, og til klimaavtalen. Men det må utvikles bedre kommunikasjonsplattformer mellom beboere, styrer og boligbyggelag. Arbeid for forbedring av dette er et ledd i NBBLs nettverk med fagmiljøer innen akademia og boligbyggelag for utvikling av kunnskap i oppgradering av eksisterende boligmasse.
Totalt sett er vi av den oppfatning at sysselsettingen i BAE-næringen bli påvirket av høyere etterspørsel etter oppgradering (vedlikehold og ombygging) av eksisterende bygningsmasse.
Klimaavtalen som drivkraft
Klimamålene, som skal oppfylles innen 2030, nås ikke ved nybygg alene. Vi er avhengig av å få frem det potensial som finnes i eksisterende bygningsmasse. Målet må være tiltak som helt tilfredsstiller det grønne skifte, gjerne med et høyt ambisjonsnivå iht BREEAM-in USE, Svanemerking ol, men som ivaretar hele boområdet.
Dette krever kompetanse om eksisterende byggs anatomi for å kunne stille diagnosen som grunnlag for å kunne beskrive tiltak som bidrar til klimaavtalen.
Men det er også et klart behov for bedre incentiver slik at terskelen for å igangsette tiltak blir så lav som mulig. Den enkelte bygg- og boligeier må se sammenhengen mellom positiv effekt for den enkelte og for samfunnets forpliktelse til den inngåtte klimaavtalen.
Som sentral samfunnsaktør har BAE-næringen et stort potensial og muligheter til å bidra, men det krever mer kunnskap og incentiver. Dette vil også bidra til større forståelse for og kunnskap om sirkulær økonomi.
Livslang læring
Kompetanse betegnes gjerne som summen av kunnskap, erfaring og holdning til det arbeid men gjør. Studenter og lærlinger har høy kunnskap når de er ferdig med sin læring, lite erfaring men positiv holdning til sitt fag. Hovedsakelig har kunnskapen innen BAE vært konsentrert om å skape nye bygg og anlegg. På NTNU, og andre læringsarenaer, er det økende pågang i fag som tar for seg eksisterende byggverk utfordringer og muligheter.
Tilsvarende ser vi på kurs, konferanser og etterutdannelse om forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg. Vi er i gang med livslang læring. Begrep som «treningsleir» og «prosjektbasert undervisning» blir mer aktuelt. Treningsleir ble introdusert gjennom Byggekostandsprogrammet (2005 – 2010) og var basert på tre treff med mellomliggende hjemmelekse, det skal trenes. NBEF har gjennomført treningsleirer i drift og vedlikehold for kommuner arrangert fylkesvis, og nå tilbys treningsleirer med 3 nettbaserte samlinger.
Grunnlaget for prosjektbasert undervisning er det faktum at eksisterende bygg ligger der i modell 1:1. Tett kontakt med BAE-næringen i nærområdet til NTNU har gjort oss i stand til å dele studenter inn i grupper som kan følge praktiske prosjekt, og undervisningen legges opp i tilknytning til dette. Erfaringsbasert masterprogram innen bygg- og eiendomsutvikling og forvaltning, som startet ved NTNU i 2004, har studenter som er i arbeid og som knytter sin masteroppgave opp mot utfordringer og kompetansebehov i bedriften de er ansatt.
Erfaringene viser at vi må utvikle større bredde i livslang læring for å kunne dekke de behov for kunnskap om eksisterende bygg, bygningsforvaltning og utvikling.
Oppsummering og appell til Regjering og Storting
BAE-næringen har potensial, og ambisjoner om, å bidra til «Gode bygg for eit betre samfunn» (Stm 28: 2011-2012) gjennom større innsats innen eksisterende bygningsmasse. Det er et stort behov for opptrapping av både vedlikehold og ombygging, som også vil gi positive bidrag til klimaavtalen, men det krever økt kompetanse.
Vi oppfordrer til en bred tiltakspakke, dvs differensierte pakker, til BAE-næringen som ikke bare handler om et år, men inneholder elementer som gir muligheter til å se ting i sammenheng og som har langsiktig virkning:
· Midler til fornyet kartlegging av «etterslepet» som grunnlag for langsiktig tiltaksplan for å slette «gjelden» i offentlige bygg. Organiseres som utviklingsprosjekt gjennomført høsten 2020
· Umiddelbare midler for økt vedlikeholdsinnsats hos offentlige bygningsforvaltere. Dette vil gi umiddelbar positiv effekt for sysselsettingen.
· Incentivordning til boligområder for økt oppgradering og et bedre boliv. Ordningen kan med fordel utvikles i samarbeid med pågående arbeid i NBBL.
· Støttemidler til videre utvikling av treningsleire for BAE-næringen.
· Midler til utvikling av kompetanse for arealeffektivisering som omfatter sam-, fler- og merbruk av arealer.
Erfaringer viser at tiltakspakker, både i form av umiddelbare tiltak og utvikling av kompetanse, har positive effekter. Byggene blir bedre og kan bidra til å skape et bedre samfunn slik Stm 28 har som målsetting, gjelden i balanseregnskapet reduseres, CO2-utslippet reduseres da utskiftingsintervallene blir lengre. Permitteringer begrenses og den ledige kapasiteten i markedet kan brukes til tiltak som bidrar i langsiktig verdiskaping av stor samfunnsmessig betydning.
Med målrettede tiltakspakker som skissert vil BAE-næringen bidra fordi vi ønsker, vi må og vi skal vise at vi er en samfunnsmessig viktig næring.
