Innlegg: Selektiv «sannhet» om grønne tak

«Hele historien teller» er en god huskeregel når man skal gjøre regnestykker som handler om miljøgevinster, CO2-utslipp og bærekraft. Dessverre er det noe selektivt og unyansert over historiefortellingen som Norsk Eiendom legger til grunn i det ferske høringsutspillet hvor organisasjonen problematiserer miljøgevinstene ved grønne tak.

I høringsutspillet er Norsk Eiendom engstelige for at grønne tak medfører tilpasninger av byggenes bærekonstruksjoner, som i sin tur fører til større utslipp. Det er her det selektive blikket overser mange av de åpenbare gevinstene – både for miljøet og for kostnadsbildet – som vannfordrøyning på tak og blågrønne takløsninger gir.

Takets funksjon endres
Det sentrale her er ikke hvor mye jord et tak skal tåle. Det sentrale er det som skjer når et tak går fra å være grått til å være blått og grønt: Takets funksjon endres. Taket skal nå løse oppgaver som andre deler av et byggeprosjekt tidligere har tatt seg av. Denne funksjonsendringen skjer ikke isolert og løsrevet fra resten av et byggeprosjekts totalitet.

Det grønne taket er pent å se på, men ikke bare til pynt. Sedum er enestående ved mindre regnhendelser opp mot 20-30 mm nedbør, og bidrar til forsinkelse ved større regn. Ved ekstremnedbør blir svampen full og vannet renner rett gjennom. Derfor vil et fordrøyende tak, slik som Protans innovasjonspris-nominerte og dokumenterte løsninger BlueProof og BlueProof Green, komme i tillegg til det grønne.

Gravingens pris
La oss ta noen av eksemplene som vår gode samarbeidspartner Bengt Tovslid nevner i sitt debattsvar til Norsk Eiendom, og som er prosjektert med Protan BlueProof i kombinasjon med grønne løsninger:

* Nye Regjeringskvartalet: Estimert reduksjon i forsinket avrenning fra takene på 97% i løpet av 24 timer.
* Proton-senteret på Radiumhospitalet: Kalkulert og beregnet reduksjon på 83 % med fordrøyning på 236 kubikkmeter vann på takene.
* Oslo storbylegevakt (Aker sykehus): Kalkulert og beregnet reduksjon på 91 % med fordrøyning på 147 kubikkmeter vann på takene.

Alternativet til dette? Å grave store fordrøyningstanker ned i grunnen, med alt hva det medfører av inngrep i eiendomsmassen, utslipp knyttet til graving og bortkjøring av masser, materialbruk og så videre. Det er anslagsvis et sted mellom 150 og 250 lastebillass med masser som må deponeres fra tomter på størrelse med eksemplene over. Materialbesparelsen i prosjektene blir også enorme hvis man kan flytte vannfordrøyningen opp på taket.

Alle innsatsfaktorer må med
Det er derfor viktig at Norsk Eiendoms utspill ikke får feste seg som en etablert sannhet: At grønne tak er kostbart jåleri uten egentlig klimaeffekt. Snarere har det aldri vært viktigere å se hele bildet og la kalkulatoren få tygge på alle innsatsfaktorene som utgjør et nybyggs klima- og utslippsregnskap.

I Protan har vi tidligere påpekt hvor viktig det er å få bedre EPD’er som kan bidra til økt fokus på klimagasskrav og materialbruk fra vugge til grav. Historien om blågrønne tak og jobben de gjør, både for å løse overvannsutfordringer og samtidig bidra til høyere kvalitet – og verdi – på boliger og offentlige bygninger, fortjener en mer nyansert fremstilling enn hva Norsk Eiendom legger opp til. Hele historien teller.