Innlegg: Rikets tilstand på godt og vondt

NKF har hatt gleden av å delta både på lansering og å lese grundig gjennom hele rapporten.

Kommunene har en sentral rolle som eier og forvalter. Utfordringer knyttet til drift og vedlikehold er velkjente, spesielt med hensyn til prioritering av ressurser innenfor de økonomiske rammene i kommunene. Når vi går gjennom rapporten og sammenstiller den mot NKFs eget Tilstandsbarometer for kommunale bygg, ser vi at den faktiske tilstanden på mange kommunale bygg er bedre enn RIFs beregninger viser. Flere av løsningsforslagene RIF presenterer er også kjente og til dels i ferd med å realiseres i en del kommuner.

Selv om vi ser at rikets tilstand er bedre på noen områder, deler vi RIFs engasjement. Som de påpeker er det svært viktig å sikre tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold, og at dette bygger på god og langsiktig forvaltningsstrategi.

Her er det også på sin plass å trekke frem kommuneloven. Det kommunale selvstyret er nå lovfestet, og 1. januar trådte kommunelovens krav om internkontroll av bygg og annen kommunal infrastruktur i kraft. Enkelt sagt innebærer det en tydeliggjøring av ansvar, kontroll og rapportering av tilstand til både kommunedirektør og kommunestyre. Det siste er viktig ettersom det til syvende og sist er kommunestyrene som har ansvar for budsjetter som vedtas og dermed prioritering av midler til drift og vedlikehold.

Teknologiutvikling, økt kunnskap og klimautfordringer utløser nye krav til hva som er riktig tilstand. Selv om mange bygg, veier og infrastruktur i dag er i forskriftsmessig stand, må vi være forberedt på at disse nye kravene medfører økt behov for oppgraderinger og vedlikehold.

Under lanseringen av «State of the Nation» har det kommet flere oppfordringer til kommunene. Jeg vil trekke frem den om at kommunene bør bli mer profesjonelle som innkjøpere. I forlengelsen av dette oppfordres kommunene til å utfordre bygg- og anleggsnæringen på bærekraftige løsninger. NKF kan bekrefte at dette er noe kommunene er opptatt av og jobber med. Så kan jeg avsløre at en utfordring er at ikke alle aktørene som møter nye klimakrav i anbudsrundene er like begeistret for det. Her har vi alle en jobb å gjøre i fellesskap og jeg kan forsikre om at NKF vil bidra; gjerne sammen med RIF og andre.

Men, dette handler om politiske prioriteringer.

I hverdagen tar mange den tekniske infrastrukturen som en selvfølge. Helt frem til det oppstår lekkasje i rørnettet som gjør at vannet forsvinner fra springen, eller hullene i veien blir så store at det der er uforsvarlig å kjøre der, eller skolen får så dårlig inneklima at barn med astma får pustevansker.

Denne grunnmuren i velferdssamfunnet må flere bli mer bevisst på. Dette handler ikke bare om lokalt selvstyre og prioritering av ressurser. Dette handler om bærekraftig forvaltning av fellesskapets midler og deling av kunnskap og erfaring.

De varme hendene blir fort kalde dersom varmen og vannet forsvinner.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.