Innlegg: Ressurseffektivitet, sirkulærøkonomi og klima

Dessverre går utviklingen feil vei. På 50 år har ressursforbruket nær firedoblet seg, og øker stadig. The Circularity Gap report 2022 viser at kun 8,6 % av verdens ressursene blir brukt om igjen. Konsekvensene dette gir for nedbygging av natur og økte klimagassutslipp er innlysende, men det er ikke alle som ser sammenhengen mellom økt ressursuttak, klimagassutslipp og nedbygging av natur.
EU mener alvor, og nye direktiver og forordninger kommer på løpende bånd. Norske lover og forskrifter må tilpasse seg, men Norge kan også være proaktive. Grønn plattform satsningen, der virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva samarbeider, har intensjon om å finne områder der Norge kan lede utviklingen. Et Grønn plattform prosjekt er SirkTRE, med ambisjon om å etablere den helsirkulære verdikjede for tre. Altså (om)starte den sirkulære omstillingen for skog- og trenæringen. Trematerialer må enkelt kunne ombrukes.

Elektrifisering kan ikke være eneste klimatiltak
I Norge har vi så langt vært mest opptatt av elektrifisering som klimatiltak. Dette er fordi Norges klimagassregnskap kun viser direkte utslipp. Direkte utslipp er hovedsakelig forårsaket av bruk av fossil energi. De indirekte utslippene som oppstår ved enhver utbygging av vei, utbygging av el.nettet og oppføring av et hvert bygg, telles ikke med. Dette er utslipp til utvinning av råstoff og produksjon av materialer, osv. En del av disse utslippene skjer i andre land, men er forårsaket av aktivitet innenfor Norges grenser. Hvis vi skal ta klimatrusselen på alvor, må disse utslippene inkluderes i vårt nasjonale klimagassregnskap. For utslippene skjer, og vi er ansvarlig for dem. Men med dagens regnskapsregime, er det andre land som må ta regninga. Ressurseffektivitet og sirkulære løsninger vil gi effekt for klimafotavtrykket.

Ombruk av tre er klimapositivt og ressurseffektivt
Hvert år mottas like mye trefall på avfallsstasjonene som det produseres trelast på norske sagbruk! Dette var begrunnelsen for etableringen av prosjektet SirkTRE som i 2021 ble tildelt 106 mill. fra Grønn plattformsatsingen. SirkTRE har 20 industripartnere og 5 forskningspartnere med et samlet budsjett på ca. 200 mill. NOK.

SirkTRE skal forlenge levetiden av bygningsmaterialer, og har som mål å lage byggematerialer av halvparten av det trevirket som i dag går til forbrenning. I 2030 kan klimagevinsten av prosjektet utgjøre hele 8% av Norges klimaforpliktelser i Parisavtalen! Men med dagens nasjonale klimagassregnskap, vil ikke klimagevinsten av prosjektet nødvendigvis regnes med. Her kreves en samordning med andre rapporteringsregimer som FN’s klimaregnskap linket til Harvested Wood Products.

Ombruk av tre er ikke noe nytt!
Ombruk av tre har vi gjort i mange hundre år. Stavkirkene kan vare evig. Lafting av hus og låver og flytting av bygg er var vanlig frem til vår industrielle tidsalder. Moderne ombruk, av bindingsverk og større trekonstruksjoner, er mer krevende. I SirkTRE skal nye byggemetoder og digitale verktøy tas i bruk. En ny skole og en ny barnehage i Båtsfjord reises med utgangspunkt i to eksisterende skoler som skal demonteres Dårlige fundamenterte bygg på Svalbard skal flyttes og oppgraderes med brukte materialer til dagens standard og gamle låver skal få nytt liv. Nye låver kan like gjerne bygges av skrudde massivtrekonstruksjoner basert på returtre. Ombruk av tre krever skånsom demontering, istedenfor rivning, for å ivareta kvaliteten. Vi må etablere ny foredling og forsyning, slik at demontert tre får nytt liv i ny bruk.

Norge kan vise vei i sirkulærøkonomien
For å få fart på sirkulærøkonomien, kan Norge vise vei for ombruk. I SirkTRE har vi har fem konkrete anbefalinger for sirkulær omstilling i byggenæringen:

1. Aktiv ombruk. Fra 1. juli 2023 er det krav til ombrukskartlegging gjennom teknisk forskrift i Plan- og bygningsloven. Men kravet burde i tillegg definere at materialene som kartlegges, skal ombrukes. SirkTRE ønsker et krav til ombruk i alle prosjekter!

2. Fjern ordet «rivning» fra alt lovverk og forskrifter. Vi må transformere bygg og demontere materialer, og sikre at ressurskvaliteten ivaretas.

3. Finansier standardisering. Standard Norge er partner i SirkTRE fordi standardiseringsarbeidet er en nøkkel for overgang til sirkulærøkonomien. Standardisering kan tilrettelegge for ombruk. Standardisering er en suveren inngangsport til å åpent dele Norges praktiske omstilling.

4. Bygge marked gjennom offentlige anskaffelser. Det offentlige bygde Norge er byggenæringas største mulighetsrom. DFØ har klare anbefalinger for å bygge sirkulært – få kravene inn i anbudene når nye skoler, helsehus, veier m.m. skal bygges.

5. Vi må utvikle hensiktsmessige insentiver, fra premiering til regelendringer. Finn ut umiddelbart hvordan karbonpremiering, skatt, eller annen avgift kan gi fart.

Norge har gjort det før – fra marketsbidrag til elbilen er det dags for satsning på den sirkulære byggnæringen!

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.