Innlegg: Produsentforskriften gir ikke reell sikkerhet på arbeidsplassen

SINTEF sitt innlegg om produsentforskriftens utbredelse og virkemåte trenger et tilsvar fordi det etter vår mening kan gi feil forståelse av produsentforskriften.

Derfor er på sin plass å dele våre tanker fra en importørs vinkel. Grove Knutsen har importert stiger og stillaser fra Zarges i snart 60 år, Zarges er markedsledende på stiger i Europa så vel som i Norge. Grove-Knutsen er opptatt av kvalitet, bærekraft og at våre håndverkere fortjener gode arbeidsredskaper.

Vi henter våre produkter primært fra europeiske fabrikker med sertifiserte prosesser og streng kvalitetskontroll. Zarges har tradisjon for å jobbe tett med sertifiseringsorganet TüV Süd som også er akkreditert til å utstede sertifikater for produsentforskriften. Det er altså ikke slik at det kun er SINTEF som kontrollerer samsvar med produsentforskriften. Derfor finnes det en rekke produkter som er godkjent som ikke står på SINTEF listen i artikkelen.

Artikkelen publisert i bygg.no 13.01. er beklagelig fordi det kan virke som om SINTEF er mer opptatt av å fremme sine tjenester fremfor reell HMS og hva som er viktig for våre håndverkere.

Vi som importør registrerer mye skade som følger av feil bruk og overbelastning samt at skadet materiell ikke kasseres, men brukes. Vi ser også at mindre entreprenører benytter mye materiell som er designet for hus og hjem- ikke for profesjonell bruk.

EN 131 er en europeisk norm som alle seriøse produsenter av flyttbare stiger følger. Produsentforskriften er i bunn og grunn en norsk bekreftelse på at produktet oppfyller krav gitt i EN 131, med visse tilleggskrav som SINTEF beskriver.

Mange har nok stusset over hvorfor Norge trenger et eget regelverk, og byråkrati rundt det å importere stiger.

Produsentforskriften er ikke et kvalitetsstempel, ei heller et lovverk bransjen finner dekkende for god HMS. Derfor etableres det standarder på byggeplass som retter seg mot rett bruk og rett produkt til arbeidsoppgaver. Dette er vel også grunnen til at bransjen ikke etterspør produsentforskriften, de forutsetter at krav jf produsentforskriften er ivaretatt, men for jobben som skal gjøres er det andre forhold som er langt viktigere.

Prodesentforskriften har en rekke svakheter:

• Den skiller ikke på produkter for profesjonelt og ikke profesjonelt bruk
• Den bryter med et fundamentalt prinsipp i EN 131 reglene som tydelig sier at alle motstridende nasjonale normer skal avvikles.
• Den oppfattes som et hinder for fri flyt av varer.
• Den hindrer innovasjon og innføring av nye produkter, da det er kostbart å sertifisere produkter, selv om det allerede finnes fullgod europeisk dokumentasjon.

Grove-Knutsen mener at regler skal følges, men vi oppfatter regelverket som unødvendig byråkratisk og at det ikke gir reell sikkerhet på arbeidsplassen.

Tidligere var konverteringer av europeiske sertifikater vært en enkel og grei sak, nå er det kostbart og tungvint. SINTEF krever godt betalt for denne godkjenningen for ellers godkjente produkter som omsettes fritt i Europa.

All den tid produsentforskriften også omfatter produkter for privat bruk, er ikke godkjenningen et kvalitetsstempel. Det kan heller virke mot sin hensikt.

Det fremkommer heller ikke i artikkelen at SINTEF har økonomiske interesser i saken.

Vi i Grove-Knutsen vil derimot gi honnør til entreprenører og EBA som etablerer godt arbeidsmiljøvalg, vi mener Arbeidstilsynet burde inkluderes i dette arbeidet – for det er slik at rett redskap og korrekt bruk hindrer fall og unødvendige ulykker. Produsentforskriften gir etter vår mening liten forbedring av de ansattes HMS på arbeidsplassen.