Åsmund Østvold (t.v.) og Eivind Andersen. Foto: Privat
Innlegg: Opplæringsbedriftene i byggenæringen er på vei mot kollaps
Bygg- og anleggsmarkedet er kommet til bunns. Nå gjenstår å se om bunnen holder. En innhenting vi avhenge av kutt i styringsrenten i 2025, utvikling i byggekostnader, og andre overraskelser som fremtiden er rik på.
Innlegg av:
Åsmund Østvold, byggmester i Beto-Bygg AS og Eivind Andersen, administrerende
direktør i Oslo Håndverk Industriforening.
Prognosesenteret
har hatt et estimat på 5% nedgang for bygg- og anlegg sammenlagt fra sist år.
Dette slår ulikt ut i Norges største fastlandsnæring. Det går noen knepp bedre
i anlegg, enn i bygg. I Håndverkerforeningen i Oslo mottar vi sterke signaler om
at kua dør mens gresset gror, fra opplæringsbedrifter.
Håndverkere,
som holder seg med fast ansatte, faglærte og lærlinger, gir ikke lavest tilbud,
men høyest kvalitet. Mange overlever i dag i ROT- (Rehabilitering, Ombygging og
Tilbygg) markedet. Når totalmarkedet går inn i resesjon, får håndverkerne i ROT
markedet besøk av håndverkerne fra nybyggmarkedet. Håndverksbedrifter som
holder seg med kompetanse og lærlinger vil ofte tape i en priskonkurranse, som
går fra hard til nådeløs. I markeder med mange små aktører, relativt homogene
tjenester, lett å skaffe informasjon om pris, litt ledig kapasitet mellom
oppdrag og lave barrierer for etablering, vil marginene alltid være tynne.
Opplæringsbedriftene
som satser på håndverkskompetanse skrubber i dag ned på stålet. Prognosesenteret
anslår at produksjonsverdien for nye boligbygg utgjorde ca 139 mrd ved siste toppår
i 2017, mens prognosen for 2026 er 100 mrd. Hvis dette ikke er
inflasjonsjusterte beløp, er forskjellen i volum enda større.
Det
trengs en målrettet redningspakke for små- og mellomstore håndverksbedrifter. I
2014/15 ble ordningen med ROT-fradrag, etter svensk oppskrift, vurdert av
Finansdepartementet i Norge. Ordningen i Sverige ga skattefradrag for håndverkertjenester
i ROT markedet. Den var ment som et redskap for å flytte svart arbeid til
hvitt. Finansdepartementet vendte tommelen ned. Argumentene var bl.a. at det
ville overstimulere et marked som allerede gikk for full damp, at
provenykostnadene var høye, og at ordningen hadde en usosial side - ved at de
som hadde mest fra før også ville høste mest fra ordningen.
I
2024 er situasjonen en annen. Vi er inne i den største krisen i bygg- og anlegg,
siden jappetiden. Krisen er større enn under finanskrisen, men den ser ut til å
få mindre oppmerksomhet enn Giskes evt. comeback. Det er underlig at en så stor
krise tilsynelatende glir så ubemerket hen.
Innhentingen
av bygg- og anleggsmarkedet for håndverksbedriftene kan ta lang tid. Vi skriver
ikke dette for å redde tradisjonelle/konservative håndverksbedrifter. Det er av
avgjørende betydning for Norge at bedriftene som står for brorparten av
rekruttering til bygghåndverksfagene ikke forsvinner, til fordel for dem som
baserer driften på billig ufaglært arbeidskraft. I tillegg er det å stimulere
energiøkonomisering helt nødvendig for at Norge skal nå sine klimaforpliktelser.
Bygghåndverk
Norge har foreslått innføring av en 2 års ordning som refunderer merverdiavgift
knyttet til ENØK tiltak, som innkjøp av dører, vinduer og isolasjon, oppad
begrenset til 1 mkr. Huseierne har fremmet liknende forslag i 2022. Forslaget fører
til redusert energibruk og stimuli til aktivitet blant håndverksbedrifter som
satser på lærlinger og kompetanse.
Finansdepartementet
vendte tommelen ned for ROT-fradrag i 2015. Da var det stor aktivitet i
markedet. Nå er situasjonen motsatt. Vi mister bedrifter med håndverkskompetanse
i enda større fart enn før. Tiden er moden for å gi de faglærte håndverkerne en
håndsrekning.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.
Innlegget sto først på trykk i Klassekampen.