Åsmund Østvold (t.v.) og Eivind Andersen. Foto: Privat
Åsmund Østvold (t.v.) og Eivind Andersen. Foto: Privat

Innlegg: Opplæringsbedriftene i byggenæringen er på vei mot kollaps

Bygg- og anleggsmarkedet er kommet til bunns. Nå gjenstår å se om bunnen holder. En innhenting vi avhenge av kutt i styringsrenten i 2025, utvikling i byggekostnader, og andre overraskelser som fremtiden er rik på.

Innlegg av:

Åsmund Østvold, byggmester i Beto-Bygg AS og Eivind Andersen, administrerende direktør i Oslo Håndverk Industriforening.

Prognosesenteret har hatt et estimat på 5% nedgang for bygg- og anlegg sammenlagt fra sist år. Dette slår ulikt ut i Norges største fastlandsnæring. Det går noen knepp bedre i anlegg, enn i bygg. I Håndverkerforeningen i Oslo mottar vi sterke signaler om at kua dør mens gresset gror, fra opplæringsbedrifter. 

Håndverkere, som holder seg med fast ansatte, faglærte og lærlinger, gir ikke lavest tilbud, men høyest kvalitet. Mange overlever i dag i ROT- (Rehabilitering, Ombygging og Tilbygg) markedet. Når totalmarkedet går inn i resesjon, får håndverkerne i ROT markedet besøk av håndverkerne fra nybyggmarkedet. Håndverksbedrifter som holder seg med kompetanse og lærlinger vil ofte tape i en priskonkurranse, som går fra hard til nådeløs. I markeder med mange små aktører, relativt homogene tjenester, lett å skaffe informasjon om pris, litt ledig kapasitet mellom oppdrag og lave barrierer for etablering, vil marginene alltid være tynne. 

Opplæringsbedriftene som satser på håndverkskompetanse skrubber i dag ned på stålet. Prognosesenteret anslår at produksjonsverdien for nye boligbygg utgjorde ca 139 mrd ved siste toppår i 2017, mens prognosen for 2026 er 100 mrd. Hvis dette ikke er inflasjonsjusterte beløp, er forskjellen i volum enda større. 

Det trengs en målrettet redningspakke for små- og mellomstore håndverksbedrifter. I 2014/15 ble ordningen med ROT-fradrag, etter svensk oppskrift, vurdert av Finansdepartementet i Norge. Ordningen i Sverige ga skattefradrag for håndverkertjenester i ROT markedet. Den var ment som et redskap for å flytte svart arbeid til hvitt. Finansdepartementet vendte tommelen ned. Argumentene var bl.a. at det ville overstimulere et marked som allerede gikk for full damp, at provenykostnadene var høye, og at ordningen hadde en usosial side - ved at de som hadde mest fra før også ville høste mest fra ordningen. 

I 2024 er situasjonen en annen. Vi er inne i den største krisen i bygg- og anlegg, siden jappetiden. Krisen er større enn under finanskrisen, men den ser ut til å få mindre oppmerksomhet enn Giskes evt. comeback. Det er underlig at en så stor krise tilsynelatende glir så ubemerket hen. 

Innhentingen av bygg- og anleggsmarkedet for håndverksbedriftene kan ta lang tid. Vi skriver ikke dette for å redde tradisjonelle/konservative håndverksbedrifter. Det er av avgjørende betydning for Norge at bedriftene som står for brorparten av rekruttering til bygghåndverksfagene ikke forsvinner, til fordel for dem som baserer driften på billig ufaglært arbeidskraft. I tillegg er det å stimulere energiøkonomisering helt nødvendig for at Norge skal nå sine klimaforpliktelser.

Bygghåndverk Norge har foreslått innføring av en 2 års ordning som refunderer merverdiavgift knyttet til ENØK tiltak, som innkjøp av dører, vinduer og isolasjon, oppad begrenset til 1 mkr. Huseierne har fremmet liknende forslag i 2022. Forslaget fører til redusert energibruk og stimuli til aktivitet blant håndverksbedrifter som satser på lærlinger og kompetanse.  

Finansdepartementet vendte tommelen ned for ROT-fradrag i 2015. Da var det stor aktivitet i markedet. Nå er situasjonen motsatt. Vi mister bedrifter med håndverkskompetanse i enda større fart enn før. Tiden er moden for å gi de faglærte håndverkerne en håndsrekning.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Innlegget sto først på trykk i Klassekampen.

Powered by Labrador CMS