Elisabeth Flønes. Advokatfirmaet Berngaard
Innlegg: Ombruk i et skatte- og avgiftsrettslig perspektiv
En vesentlig del av det grønne skiftet og en sirkulær økonomi er å få råvarer og produkter til å vare lenger. På denne måten kan økonomisk vekst frikobles fra forbruk av ressurser. Dette har EU satt som et mål i «Green Deal», og det er også et politisk mål i Norge.
Innlegg av:
Elisabeth Flønes
Advokat
Advokatfirmaet Berngaard
Hvorvidt vi når dette målet avhenger blant annet av vår evne til å ombruke det vi tidligere har tenkt på som avfall. Dette er en særlig aktuell utfordring for bygge- og anleggsbransjen, som står for så mye som 35% av EUs totale avfallsmengder.
I bygge- og anleggsbransjen er ombruk særlig relevant for tekniske installasjoner og byggematerialer. Slik ombruk forutsetter at disse produktene;
1. Utformes på en måte som gjør at de varer lengre
2. At råvarene som benyttes er miljøvennlige
3. At produktene designes slik at de enklere kan gjenbrukes
I tillegg til dette er vi avhengig av et regelverk som er enkelt å forstå, og som også gir kommersielle insentiv til en grønn omstillingsprosess. Det bør med andre ord hverken være vanskelig eller uforholdsmessig dyrt å ombruke, fremfor å kaste. Bygge- og anleggsbransjen er allerede i full gang med å omfavne det grønne skiftet, men med nye tankemåter kommer også nye rettslige problemstillinger.
Skal vi få til et grønt skifte, må jussen følge på. Aktører i næringslivet må gis handlingsrom og initiativ til å ta de valgene vi er avhengige av for å lykkes. På skatte- og avgiftsområdet er ikke sanksjonering av uønsket adferd med særavgifter tilstrekkelig. Det må også påses at skatteretten insentiverer en grønn omstilling.
En praktisk problemstilling knyttet til ombruk er hvordan rivning og etterfølgende salg av brukte tekniske installasjoner og byggematerialer skal håndteres i et skatte- og avgiftsrettslig perspektiv. Dette er problemstillinger som aktualiseres stadig oftere som en del av det grønne skiftet.
Skatterettslig vil salg av deler av et driftsmiddel regnes som «realisasjon». Spørsmålet blir da hvilken skatte- og avgiftsmessig virkning realisering av denne type driftsmidler får for selger. For tekniske installasjoner og byggematerialer som skal avskrives, må det avklares hvordan inntekter ved salg for gjenbruk skal inntektsføres. Og hvordan skal eventuelle merkostnader knyttet til rivning og demontering håndteres skatterettslig? Disse merkostnadene pådras ikke av hensyn til eksisterende bygg, og kan således ikke klassifiseres som hverken vedlikehold, endring eller påkostning.
Inngår bygget i en frivillig registrering, er det også flere merverdiavgiftsrettslige problemstillinger som må vurderes.
Dersom den tekniske installasjonen eller byggematerialene inngår i en kapitalvare, vil det bli et spørsmål om rivning og/eller etterfølgende salg av den aktuelle bygningsdelen skal anses som en justeringsutløsende hendelse.
Utgangspunktet må her være at man ikke står overfor en justeringsutløsende hendelse i disse situasjonene, men problemstillingen står fortsatt rettslig sett uprøvd. Formålet bak justeringsreglene tilsier imidlertid at rivning og etterfølgende salg skal hensyntas i justeringsoppstillingen.
Spørsmålene er mange, og det er per i dag svært få holdepunkter for hvordan problemstillingene skal håndteres i praksis. I 2021 oppnevnte regjeringen et ekspertutvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Dette arbeidet omfatter også en vurdering av hvordan vi kan ivareta sentrale utviklingstrekk, herunder omstilling til grønn vekst. Utvalget har fått frist til 1. november 2022. Det er derfor heldigvis grunn til å tro (og håpe) på rettslige avklaringer av grønne problemstillinger også på skatte- og avgiftsområdet i tiden fremover.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.