Innlegg: Økt vedlikeholdsinnsats til godt nivå har stor samfunnsmessig positiv effekt

Vi vil aldri oppnå intensjonene om «Gode bygg for eit betre samfunn» (Stm 28: 2011-2012) om vi ikke tar vedlikeholdet alvorlig. Det er en udiskutabel erkjennelse at vi har et stort akkumulert vedlikeholdsbehov, ofte betegnet som «etterslep». Hvorfor har vi ikke samme respekt for å holde bygg i form som vi har på å holde oss selv i form? Alle som utsetter trening erfarer at det å komme i form er mer krevende. Slik er det med bygg også. Utsettelse av vedlikehold vil kreve mer innsats senere.

Begrepet «Etterslep» ble definert i artikkel i Bygg.no 6. mars 2019: Behov for tiltak som følge av gap mellom mål/standard vedtatt i vedlikeholds strategi og faktisk tilstand. Konsekvensen blir at Manglende bevilgning for å lukke etterslepet bør fremkomme som gjeld i balanse-regnskapet. Nå er tiden inne til å redusere gjelden i stedet for å overlate den til kommende generasjoner.

Flere har de siste dagene gitt utrykk for at tiden er inne for å øke vedlikeholdsinnsatsen, bla Viken som legger frem forslag om å framskynde vedlikehold og renovering av bygg, artikkel fra Firesafe i Bygg.no 23. mars 2020 og fra Grønn Bygg Allianse 24. mars 2020 om det samme temaet. Som følge av ledig kapasitet i markedet har Undervisningsbygg økt sin vedlikeholdsinnsats på skoler som ikke er i daglig drift (23.03. bygg.no).

RIF har gjennom rapportene «Norges tilstand - State of the Nation» (2010, 2015 og 2019), samt Tilstandsbarometer 2013 for kommunal og fylkeskommunal sektor (juli 2013, Norges Bygg og Eiendomsforening og Multiconsult) fulgt utviklingen i det akkumulerte vedlikeholdsbehovet.

I State of the Nation, 2019, er nøkkeltall for vedlikeholdskostnader i kommuner og fylkeskommuner pr m 2 i perioden 2008 – 2018 satt opp og sammenlignet med normtall (2018-priser). Normtallet er definert som anbefalt kostnadsnivå for å opprettholde en god tilstand, tilsvarende 115,- kr pr m 2. Dette tallet er kun for vedlikehold og omfatter ikke utskiftinger. Fra rapportens grafer kan en tydelig se:

* Regjeringens tiltakspakke i 2009 ga en økning (over 40% i innsats pr m 2)

* Mellomstore kommuner bruker minst på vedlikehold pr m 2,

* Små kommuner har dobbelt så mye areal pr innbygger som de store. Dette innebærer at de bruker dobbelt så mye pr innbygger.

* Trendkurven totalt sett er litt nedadgående, dvs bruken av midler på vedlikehold reduseres

Rapport «Forsvarlig byggkvalitet – kompetanse, kontroll og seriøsitet» utarbeidet av Byggkvalitetsutvalget, ledet av professor Nils-Henrik Mørch von der Fehr, og levert Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) 5. februar 2020, har som formål å oppnå bedre kvalitet i våre bygg over livsløpet. I rapporten er ordet «prosjekt» benyttet som lett kan oppfattes som nybyggprosjekt. Begrepet omfatter i realiteten alt som er byggemeldingspliktige tiltak gjennom livsløpet. Vanlig periodisk vedlikehold er ikke byggemeldingspliktig. Dermed er det fritt fram for å tilby utførelse av vedlikehold uten at kontroll over kvalifikasjoner nødvendigvis gjennomføres.

Effekten av vedlikehold er stor og mangfoldig
En tiltakspakke nå, gjerne over et par år, vil ha store effekter.

Den klart viktigste effekten av en tiltakspakke nå, innen statlig, kommunal og fylkes-kommunal bygningsmasse, vil være bidrag til å opprettholde sysselsettingen over det ganske land.

I artikkel Klimamål, vedlikeholdsvennlighet og sirkulær økonomi er tett sammenknyttet, 5. august 2019 Bygg.no, beskrives tre andre forhold, ikke bare selve byggeprosessen, som også krever energi og derved har CO 2-utslipp; vedlikehold, utskifting av bygningsdeler og systemer samt ombygging. Utsatt vedlikehold vil, som nevnt tidligere, kreve større innsats enn forebyggende periodisk vedlikehold, både i form av kostnader og CO 2-utslipp.

Offentlige byggeiere har i de fleste tilfeller god bestiller-kompetanse, men på boligmarkedet er ikke situasjonen alltid den samme. Regnet i kvadratmeter står boliger for opp mot 70% av eksisterendebygningsmassen. Borettslag og sameier, med forankring i boligbyggelag, har mulighet for kompetent hjelp hos boligbyggelagene. Men innvendig vedlikehold, samt utvendig vedlikehold for alle som ikke er tilknyttet et boligbyggelag, blir som oftest bestilt med begrenset kompetanse. Mye av disse arbeidene gjennomføres i det «frie markedet», og ofte ender det i lite holdbare løsninger.

Kompetansekrav til vedlikeholdsarbeider vil, spesielt i boligmarkedet, gi positive effekter. ROT-fradrag (Rehabilitering, Ombygging, Tilbygging) for vedlikeholdsarbeider på egen bolig, slik som i Sverige, er vurdert ved tidligere anledninger uten at det er innført tilsvarende i Norge. Vi anbefaler at dette tas opp igjen.

Oppsummering
Erfaringer viser at tiltakspakke har positive effekter. Byggene blir bedre og kan bidra til å skape et bedre samfunn slik stm.28 har som hensikt, gjelden i balanseregnskapet reduseres, CO 2-utslippet reduseres da utskiftingsintervallene blir lengre og permitteringer begrenses og den ledige kapasiteten i markedet brukes til tiltak som bidrar i langsiktig verdiskaping.