Innlegg: Natur­meldingen – en god plan for omstilling!

Fra enkelte miljøer er regjeringens forslag til plan møtt med kritikk om at meldingen er for lite ambisiøs og har for få konkrete tiltak. Dette er unyansert og ser bort fra hensikten med meldingen, som er å sørge for et forsvarlig system for å nå mål om både bærekraftig bruk og bevaring av naturen. Meldingens forslag til tiltak bygger på at kompetanse, avklarte prinsipper, omforente definisjoner og at utvikling av naturregnskap må på plass for å ytterligere tidfeste og konkretisere tiltak. Det må for eksempel utvikles indikatorer og definisjoner på hva som er forringet natur, før det kan lages en plan for naturrestaurering.

Mål skal nås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter. Kommunen skal fortsatt ha en nøkkelrolle i arealforvaltningen som arealmyndighet. Det kommunale selvstyret er godt befestet i Norge med bred politisk oppslutning. Så lenge kommunene fortsatt skal være arealmyndighet, er det grenser for hvor langt man kan gå i detaljstyring og konkretisering av inngripende tiltak. Å vedta en utbygging er å avveie mange ulike hensyn i den enkelte sak. For sterke føringer på kommunene vil gå på bekostning av de helhetlige avveiningene som kommunene er satt til å gjøre. For å endre arealpolitikken radikalt, krever det at kommunene overstyres, noe det er begrenset politisk vilje til. Naturmeldingen legger derfor opp til systemer og tiltak som kan gi kvalifiserte og gode avveininger mellom ulike hensyn.

Kritiske røster ønsker seg en melding med oppramsing av flere konkrete tiltak som iverksettes nærmest med en gang, og uten at det foreligger tilstrekkelige konsekvensvurderinger.

Krav om arealnøytralitet i en kommune betyr at alt fysisk tap av naturarealer kompenseres gjennom tilbakeføring av tilsvarende naturarealer. Kommunene rundt om i landet har helt ulike forutsetninger for å kunne kompensere tap av natur. For mange kommuner vil det trolig innebære at fremtidig nedbygging av naturarealer må reduseres betydelig. Derfor er det bra at en prinsipiell tilnærming om arealnøytralitet legges til grunn, slik at den enkelte kommune kan gjøre avveiinger om hva som er praktisk mulig å få til hver enkelt kommune.

Et viktig tiltak i meldingen er etablering av et nasjonalt grunnkart for bruk i arealregnskap og naturregnskap på lokalt nivå. Det blir kunnskapsgrunnlaget for arealplanlegging og verktøy for å vurdere konsekvenser av fremtidig arealbruk. Dette grepet vil bidra til forutsigbarhet, også for næringslivet. Meldingen avklarer hvordan ulike hensyn skal avveies, hvilke prinsipper som skal ligge til grunn, og hvordan måle og rapportere utvikling i et naturregnskap. Også viktige prinsipper knyttet til ansvars- og rollefordeling i ulike regelverk stadfestes i meldingen, som mellom plan- og bygningsloven, sektorlover og sertifiseringsordninger.

Skog utgjør 38 % av fastlandsarealet og er hovedøkosystemet i Norge med flest arter, der en av de viktigste påvirkningsfaktorene er arealbruksendringer. Størsteparten av nedbyggingen i Norge skjer i skog.

Byggenæringen skal medvirke til å dekke ulike behov i samfunnet. Sektoren er et verktøy for at det bygges nok boliger og formålsbygg, for at energisektoren kan sørge for fremtidens energiforsyning, og for etablering av industri, infrastruktur og annen næringsvirksomhet. Byggenæringen er også ansvarlig for å få ned ressursbruken kraftig og raskt. En opplagt del av løsningen er at levetiden på dagens bygg forlenges for å redusere nedbygging av natur og avskoging. Ved å unngå å rive reduseres også avfall, og man sparer ressurser.

Naturmeldingen bygger på en systematisk, helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming. Meldingen vil gi tiltak i prioritert rekkefølge basert på prinsippene: unngå, begrense, istandsette og kompensere for skadevirkninger på natur.

Kritiske røster til meldingen ønsker absolutte krav knyttet til arealnøytralitet i alle kommuner i hele landet nå, mer konkrete mål for bruk av grå arealer, og tidfestede krav om plan for naturrestaurering. I meldingen løftes det frem et gjennomgående prinsipp om at utbygging bør skje gjennom fortetting og transformasjon av allerede grå arealer. Det er viktig at dette gode prinsippet også blir fulgt opp med grep som gjør det enklere og raskere å bygge på de grå arealene. For å løse boligkrisen trenges det tilgjengelige arealer raskt, og byggekostnadene må ned. Et absolutt og tidfestet mål om bruk av grå arealer i naturmeldingen vil være et svært radikalt grep som vil forsterke boligkrisen. 

Det er derfor fornuftig at naturmeldingen legger opp til en prinsipiell tilnærming og et system som baserer seg på samspill med boligprodusenter, utbyggere, kommunene og andre aktører, og at det utvikles kunnskap og veiledning for bedre utnyttelse av bebygde arealer. Naturmeldingen legger opp til å gi kommunene best mulig forutsetninger for å gjøre gode avveininger og fatte kunnskapsbaserte beslutninger, hvor deltakelse og involvering i prosessene gjør at også næringslivets interesser kan tas med i avveiinger. Gode prosesser som reduserer konflikter, er avgjørende når landets 357 kommuner skal sørge for effektiv arealutnyttelse og der kunnskapsbaserte beslutninger ligger til grunn. All den tid at lokaldemokratiet skal bestå, så vil Naturmeldingen gi et system som bidra til at Norge gjør sitt for å stoppe og reversere tapet av natur og økosystemer.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.