Innlegg: MVA ved omtvistede krav - misforståelserog avklaringer

I et innlegg 28. november 2019 kommenterer advokatene Fredlund og Asheim i KPMG mitt innlegg den 26. november 2019 om hvordan omtvistede krav kan håndteres mht fakturering og beregning av merverdiavgift. KPMG gir uttrykk for at min tolkning av regelverket er i strid med gjeldende rett. Som begrunnelse viser KPMG til at Skattedirektoratet i Merverdiavgiftshåndboken skriver at "omtvistet krav må faktureres dersom selger mener at han har et krav på kjøper", og at "avgiftspliktig omsetning [skal] bokføres og innberettes …, uavhengig av om det underliggende kravet er omstridt".

Uttalelsene i håndboken har ikke grunnlag i lov eller forskrift. Det er påstander Skattedirektoratet har fremsatt i sin egen håndbok. Verken boken eller uttalelsene er vedtatt av lovgiver. De ble tatt inn i håndboken først i 2013/14 og har dermed heller ikke gitt grunnlag for fast praksis. KPMGs påstand om at mitt syn er i strid med gjeldende rett, gir således inntrykk av at alt Skattedirektoratet skriver er gjeldende rett. Det er det ikke.

Merverdiavgiftsloven sier ikke noe om når det skal utstedes faktura, annet enn at "s algsdokumentasjon for en merverdiavgiftspliktig omsetning kan ikke utstedes før ved levering av varen eller tjenesten ", jf. mval. § 15-10. Det er altså ikke lov å utstede faktura med merverdiavgift før det foreligger levering av en vare eller tjeneste. Reglene for når salgsdokument skal utstedes fremgår av bokføringsloven med tilhørende forskrift.

Bokføringsforskriften § 5-1-1 og § 8-1-2a inneholder regler om innholdet i faktura og tidspunkt for utstedelse av faktura. Det fremgår av § 5-1-1 at fakturaen skal inneholde blant annet "vederlag" og "eventuell merverdiavgift". Hvilket vederlag? Det er selvfølgelig det avtalte vederlaget, som også er beregningsgrunnlaget for eventuell merverdiavgift, jf. mval. § 4-1. Hva som skal skje når partene er uenige om hva det avtalte vederlaget er, reguleres ikke uttrykkelig. Mitt syn er at bestemmelsene ikke gir noen rettslig plikt for entreprenøren til å utstede faktura med et vederlag som er omtvistet. Partene må kunne bli enige, eventuelt avklare gjennom rettsprosess, hva det avtalte vederlaget rent faktisk er før det utstedes faktura.

Det gir liten mening at staten skal utbetale inngående merverdiavgift til en oppdragsgiver som bestrider at han selv har en anskaffelse. Samtidig er det vanskelig å se at det finnes fornuftige hensyn som tilsier at entreprenøren MÅ utstede faktura på beløp han mener, tror eller håper han skal å betalt når det foreligger tvist og dermed ikke kan konstateres at det foreligger en leveranse som gir rett på vederlag eller hva vederlaget er. KPMG kommenterer ikke dette.

Skattedirektoratet vurderer spørsmålet

Saken er nå forelagt Skattedirektoratet. Den enkle løsningen er å legge til grunn at regelverket skal forstås slik jeg har gitt uttrykk for. Det vil si at det ikke foreligger plikt til å beregne merverdiavgift før det kan konstateres at det foreligger avgiftspliktig omsetning og hva som er det avtalte vederlaget.

Denne tolkningen innebærer ingen risiko for trenering av prosessen for å skyve på plikten til å beregne merverdiavgift, fordi partene i normalsituasjonen – hvor det ikke foreligger interessefellesskap mellom entreprenør og oppdragsgiver – vil ha en sterkere interesse i utfallet av saken enn plikten til å beregne merverdiavgift. I de snevre unntakstilfellene hvor det foreligger interessefellesskap og forsøk på illojale tilpasninger, kan skattemyndighetene slå ned på dette enten med hjemmel i mval. § 4-4 eller omgåelsesnormen. Skattedirektoratet kan altså presentere en løsning som ligger innenfor dagens regelverk. For å tydeliggjøre dette kan det inntas en presisering i bokføringsforskriften.

Det kan likevel oppstå et problem, fordi entreprisekontrakten kan tvinge entreprenøren til å fakturere omtvistede krav for at slike krav ikke skal gå tapt i sluttoppgjøret. Dette kan enten løses i kontraktene fremover i tid, eller ved at det inntas en presisering i bokføringsforskriften om at omtvistede krav KAN faktureres uten merverdiavgift så lenge det er reell uenighet om vederlaget. Når tvisten er avklart utstedes eventuelt kreditnota og ny faktura med korrekt vederlag og merverdiavgift.

Oppsummering

Det er altså slik jeg ser det gode holdepunkter for at entreprenøren etter dagens regelverk ikke har plikt til å fakturere og beregne merverdiavgift når et krav er omtvistet. Plikten inntrer først når kan konstateres at det foreligger avgiftspliktig omsetning og hva som er det avtalte vederlaget. Siden det knytter seg noe usikkerhet til tolkningen av regelverket, bør det gis utfyllende opplysninger til skattemyndighetene dersom man velger å avvente fakturering og beregning av merverdiavgift knyttet til omtvistede krav.

KPMG synes å være kritiske til dette. Men skattytere har ingen plikt til å være enig med Skatteetaten. Det å gi fullstendige opplysninger om standpunktet man inntar når det kan være uenighet om dette, er både vanlig og tilrådelig. Så lenge entreprenøren oppfyller sin opplysningsplikt og staten får det den skal til slutt, er det vanskelig å se at Skatteetaten skal ha det som en prioritert oppgave å håndheve reglene på en måte som potensielt fremtvinger et rettssikkerhetsproblem.