Helene Aasland og Eirik Gåskjønli
Innlegg: MVA og omtvistede krav i byggeprosjekter
Entreprenører har i dag plikt til å innbetale moms selv om byggherren nekter å betale kravet. Dette kan medføre en betydelig likviditetsbelastning for entreprenørene. Finansdepartementet strekker nå ut en hjelpende hånd og foreslår nye regler. Vår oppfordring er at forslaget søkes harmonisert med entrepriseretten.
Innlegg av:
Advokat Eirik Gåskjønli
Advokat Helene Aasland
Bing Hodneland advokatselskap DA
Bygge- og anleggsprosjekter kan gå over flere måneder og år. Det er ikke uvanlig at det dukker opp uforutsette problemer underveis eller behov for endrings- og tilleggsarbeider. Normalt har entreprenøren plikt til å utføre slike arbeider selv om byggherren nekter at slike arbeider gir krav på ytterligere betaling. En tvist om vederlaget tas i etterkant.
Dagens merverdiavgiftsregler pålegger entreprenøren å innbetale moms til staten når entreprenøren utsteder faktura til byggherren. Det spiller ingen rolle om byggherren betaler. Entreprenøren må dermed innbetale momsen på krav som byggherren nekter å betale.
Tenker man seg en situasjon hvor det oppstår omstridte krav allerede i starten av prosjektet – eksempelvis knyttet til grunnforholdene - kan entreprenøren risikere å måtte legge ut momsen i mange år før han eventuelt mottar betaling fra byggherren.
Det er ofte betydelige summer involvert i entrepriser. Likviditetsbelastningen for entreprenøren grunnet mva-reglene, kan dermed bli alvorlige. Behovet for regelendringer som letter mva-situasjonen for entreprenørene, er derfor stort.
Forslag til nye regler
Den 17. juni 2020 sendte Finansdepartementet ut et høringsforslag om nye regler. Forslaget tar nettopp sikte på å redusere entreprenørers avgiftsmessige likviditetsbelastning ved omtvistede krav.
I korte trekk går forslaget ut på at det i perioden frem til arbeidet er fullført, bare inntrer faktureringsplikt for entreprenøren, i den grad han har mottatt delbetalinger i samsvar med arbeidets fremdrift. Dersom det underveis oppstår et omtvistet forhold mellom byggherre og entreprenør, kan entreprenøren utsette faktureringen. Forslaget gir altså rom for at entreprenøren kan innrette seg slik at likviditetsbelastning unngås.Men entreprenøren kan ikke utsette faktureringen lenger enn til fullføringen.
Våre synspunkter
Det er svært positivt at Finansdepartementet tar tak i denne utfordringen som avgiftsreglene innebærer for entreprenørene. For mange entreprenører antas forslaget å ville medføre en likviditetsforbedring knyttet til omtvistede krav. Det kan imidlertid reises spørsmål om forslaget går langt nok.
Ettersom fullføring utløser faktureringsplikt selv om kravet fortsatt er omtvistet og selv om byggherren nekter å betale, vil entreprenøren måtte legge ut moms på omtvistede krav som ikke er løst på dette tidspunkt. Dette vil ofte gjelde de største beløpene og de mest kompliserte sakene. En rettslig tvist kan pågå i årevis etter fullføring. Forslaget løser ikke disse situasjonene.
Dessuten innføres et helt nytt begrep for periodisering, nemlig «fullføring». Finansdepartementet sier selv i høringsnotatet at det avgiftsmessige innholdet i dette begrepet kan avvike fra det partene selv legger til grunn i entreprisekontrakten.
Fullføring er et lite brukt begrep i entrepriseforhold. Det er «overtagelse», etterfulgt av et «sluttoppgjør» som er de sentrale begrepene. Overtagelse vil i enkelte tilfeller, men ikke alltid, samsvare med det departementet anser som fullføring. Normalt har entreprenøren en frist på to måneder fra overtagelse til å sende sluttfaktura til byggherren. Det er dette som omtales som sluttoppgjøret.
De to månedene gir entreprenøren anledning til å områ seg for å fastsette kravets størrelse. Sluttoppgjøret markerer i praksis en siste frist for entreprenøren til å fremsette krav overfor byggherren. Med andre ord har entreprenøren et klart incentiv til å foreta fakturering i forbindelse med sluttoppgjøret.
I forslaget fra departementet vil entreprenøren etter momsreglene kunne ha en plikt til å fakturere på et tidligere tidspunkt enn utløpet av fristen for sluttoppgjør.
I forbindelse med høringen synes det derfor hensiktsmessig å vurdereharmonisering av avgiftsretten med entrepriseretten i tilknytning til det nye forslaget. Dersom fakturerings- og avgiftsplikten knyttes til sluttoppgjøret, vil det ofte lede til en automatisk etterlevelse av regelen i entreprisebransjen.
Avslutning
Frist for å inngi høringsmerknader er satt til 3. august 2020. Selv om vi tror at forslaget ikke går langt nok i retning av å komme entreprenørene i møte, må det uansett være fint å gå inn i sommerferien med kunnskap om at Finansdepartementet forsøker å løse entreprenørenes mva-utfordringer ved omtvistede krav.