I et intervju med TV2 sier Knut Moe fra Boligpartner AS "målt mot referansebygg etter Norsk Standard kutter vi klimagassutslippene med 30 %, og det er uten at vi tar hensyn til at trebygg lagrer karbon".
Videre sier han at staten må instruere kommunene til å automatisk å gi dispensasjon på byggehøyde når det bygges i tre, og begrunner det med at kommunene ønsker å være miljøvennlige. Disse påstandene fikk meg til å skrive min første kommentar, som nettopp peker på at konseptet referansebygg ikke eksisterer i norske standarder og at angivelige klimagevinster ved bruk av referansebygg er nettopp bare det – udokumenterte påstander.
I sitt siste innlegg sier Knut Moe at vi har en diskusjon om bærekraftig boligbygging. Næringsklyngen Woodworks diskuterer også byggematerialer og bærekraft i denne kommentaren.
Det jeg adresserer, og som er kjernen i debatten, er Moes påstand om at standardene beskriver bruk av referansebygg. Og at staten må instruere kommunene til å gi fritak fra begrensninger som går på byggehøyde, begrunnet med at referansebygget gir 30 prosent klimagevinst for det Boligpartner AS bygger.
Woodworks virker å støtte opp under dette narrativet, og mener særreguleringer for å øke andelen trebygg fra dagens 80 prosent for eneboliger, og 55 prosent for totalmarkedet ikke er monopolisering.
Haken ved Moes strategi for å tvinge kommunene til å akseptere fri byggehøyde er at den bygger på falske premisser; konseptet referansebygg sier ikke noe om forskjellene i utslipp av klimagasser for bygg. Dersom en skal si noe fornuftig om dette må det gjennomføres en fullstendig prosjektering for ellers like bygg, utført etter forskjellige hovedprinsipper. Der klimagassregnskapet (eller livsløpsanalysen) tar utgangspunkt i miljødeklarasjoner (EPD) for byggevarene som brukes.
Moe mener også at referansebygget og terskelverdier/referanseverdier er det samme, og at det er flisespikking å si noe annet. Referansebygget forteller bare historien om en tenkt utslippsreduksjon for et påstått klimasmart bygg, sammenlignet med et bygg som er klattet sammen for å bekrefte gevinsten for det klimasmarte bygget.
Terskelverdier/referanseverdier er noe helt annet, det kan eksempelvis være øvre grenser for utslipp av klimagasser for en konstruksjonsdel i et formålsbygg (ytelser som dekke, vegg etc.), der en skjeler til det som er "state of the art" i byggevareindustrien og hos rådgiverne. Konseptet er delvis innført av DFØ for noen offentlige anskaffelser. I fremtiden vil det også bli stilt krav om kunnskapsbaserte og transparente klimagassregnskap for (eksempelvis) et byggs bæresystem, enda lengre fremme er ambisjonen fullstendige og transparente livsløpsanalyser (LCA) for byggeprosjektene.
Derfor er arbeidet med integrasjon av EPD og BIM viktig, det vil gi byggherre nøyaktige klimagassregnskap som del av beslutningsgrunnlaget i tidligfase.
Det er heller ikke riktig som Moe hevder, at det ikke har skjedd noe på 20 år og at det er "svakt tilhørende planmessig måling og forbedring". Norsk Industri har planmessig og systematisk redusert sine utslipp av klimagasser de siste tiårene, på tross av at produksjonen har økt.
På europeisk nivå foregår det eksempelvis mer enn 50 prosjekter på utslippsreduksjon for sementindustri, der Norcem AS sitt prosjekt på Brevik er spydspissen. Når hele CCS infrastrukturen (Langskip) er bygd ut vil kapasiteten være 15 mill tonn CO2 per år. I utgangspunktet kan all industri med utslipp av klimagasser koble seg på Langskip.
Woodworks påstår feilaktig at Langskip er et demonstrasjonsanlegg for sementindustrien, og at det brukes NOK 25 mrd på satsingen ved sementfabrikken i Brevik. Jeg kan naturligvis ikke snakke på vegne av sementindustrien, men dert krever ikke mye å se at sementindustrien sannsynligvis vil utnytte under 5 prosent av kapasiteten i CCS-infrastrukturen.
Kostnadene til utbygging av Langskip er en bred satsing på utvikling av norsk næringsliv, og er ikke en ensidig satsing på en snever industrigren. Langskip vil ha to umiddelbare effekter når det settes i drift; På den ene siden reduserer man utslippene fra tradisjonell og ny industri, på den annen skapes det arbeidsplasser og innovasjon der Norsk industri kan ha en lederrolle.
Stålindustrien bygger samtidig opp utslippsfri stålproduksjon (SSAB), der det (svenske) statlige bidraget for å skape ny utslippsfri konkurransekraft i regionene overgår det norske. Den første batchen med karbonnøytralt stål ble produsert allerede i 2021, og er bokstavelig talt på veien i form av lastebiler fra Volvo AB. Rundt 70 prosent av all rivningsbetong går i dag til en eller annen form for gjenbruk.
Den aller første standarden på ombruk av konstruksjonsdeler (elementer) i betong kom i 2021, og de første byggeprosjektene er allerede gjennomført. Stålindustrien gjenvinner 100 prosent av skrapstålet, alt armeringsstål har gått gjennom et ukjent antall sykluser før det ble deler av et bygg. Vi heier selvfølgelig på næringsklyngen Woodworks sin ambisjon om å bli mer sirkulær, men startpunktet er altså at alt trevirke fra rivning går til forbrenning i dag.
Knut Moe mener jeg sår tvil om Hurdalsplattformen, og refererer til to setninger for å underbygge dette; «Ein meir offensiv politikk for skogindustrien er god næringspolitikk, god distriktspolitikk og god klimapolitikk. Ein aktiv skogpolitikk er òg ei jordnær, konkret og billig klimaløysing, som regjeringa vil satse på».
Skog, klima, miljø og næringsutvikling er imidlertid gjennomgående i hele dokumentet på 81 sider. Man kan ikke som Moe gjør ta to setninger ut av sin sammenheng og tolke det til at det skal bygges mer i tre. På overordnet nivå er det riktig å si at Hurdalsplattformen peker på skogvernet som sentralt, og at skogressursene skal høstes uten at det går ut over naturens naturlige opptak og lagring av CO2.
Hurdalsplattformen sier også at utslippskuttet frem mot 2030 gjelder hele samfunnet, også skogsektoren. Dette er ikke å tåkelegge Hurdalsplattformen, det er en helhetlig tolkning av en ambisiøs regjeringsplattform med hensyn til klima og miljø.
Når EU-kommisjonen sier at industrielt avvirke/plantasjeskogbruk bør unngås (New EU Forest Strategy post-2020) mener Moe at det ikke er rart; Sydlige deler av Europa (forstått som EU sør og øst for Norden) er skeptisk til aktiv skogdrift, siden det største potensialet ligger i nord.
Faktum er at skogindustrien i EU sysselsetter rundt 520.000 personer, Frankrike alene tar ut like mye tømmer som skoglandet Finland. Det er klart skogindustri er viktig for EU, men kunnskapsbasert vern er altså en helt naturlig del av EUs skogpolitikk. At Moe ikke ser dette er forbausende, like forbausende er det at han undervurderer klimaambisjonene i Europa sør for Lindesnes.
Bare i juli 2022 kom det ut to store studier på skogens klimanytte sett i sammenheng med Paris 2030 målet om klimagassreduksjoner, begge peker på at den boreale (nordlige) skogens karbonlager finnes i rotsystemet og i skogbunnen, og at det konverteres til utslipp av klimagasser ved industriell hogst. 80-90 prosent av skogsystemets karbon er i rotsystemet og symbiotiske organismer i skogbunnen, det meste av dette blir til utslipp ved industriell flatehogst, kun 10-20 prosent "flyttes" ut av skogen.
Woodworks tar feil når de mener kunnskapsgrunnlaget er svakt for karbondynamikken i boreal (nordlig) skog. Det boreale skogbeltets karbonlager økte frem til ca 1850, deretter har det minket kontinuerlig. Det hjelper fint lite at den norske skogen nå er større enn den var for 100 år siden, da var den uthogd og ble reddet av ildsjeler i skogforvaltningen. Moe og Woodworks mener det tar 8-13 år fra skogen hogges til den tar opp mer karbon enn den slipper ut, dette kan lett misforstås til at skogen etter 8-13 år har tatt opp igjen det som ble sluppet ut etter flatehogsten.
Dette stemmer ikke, i gjennomsnitt tar det opp mot 120 år fra hogst til "karbonlageret" er omtrent på samme nivå som før hogst. Det er lite krevende å se at regnestykket ikke går opp, det er 8 år til 2030 og 28 til 2050. Utslippsreduksjonene skal tas i dette tidsvinduet. Dersom vi oversetter dette til en bygningskontekst betyr dette at utslippsreduksjonene tas tidlig i byggets levetid; ved uttak av råvarer (tømmer, mineraler, vann med mer), transporter, bearbeiding og byggefasen.
I livsløpsanalysen kaller vi dette modul A. Woodworks feilinformerer når de hevder at byggematerialer i tre er klimapositive, man trenger ikke gå lengre enn til miljødeklarasjonene som er publisert hos EPD-Norge for å se at det er utslipp av klimagasser ved produksjon av byggematerialer i tre. Såkalt lagring av biogent karbon i bygg er i denne konteksten uinteressant, og skal heller ikke være del av livsløpsstudier som gjennomføres for bygg.
Årsaken er enkel; det påvirker ikke utslippsbildet, og alternativ bruk av skogressursene er å la den vokse seg større.
En helt fersk studie fra SYKE (publisert 15 juni 2022) bekrefter tidligere forskningsfunn som peker på at øket hogst ikke bidrar til at samfunnet når målsettingen i Parisavtalen, studien peker på at øket hogst reduserer skogsystemets evne til naturlig karbonlagring. Den reduserte naturlig karbonlagringen er betydelig, og varer ifølge studien i minst 100 år. Konsekvensen av dette er at det beste klimatiltaket er å avvikle industriell flatehogst, og stramme inn kravene til vern av de gjenværende skogsystemene. Skogens biodiversitet er i alle tilfelle endret for alltid i plantasjeskogbruket, de naturlige skogsystemene må rekonstrueres dersom en skal utnytte karbonlagringspotensialet fullt ut. Mer om dette i produksjonen "More of Everything" https://moreofeverything.org/
Tilbake til utgangspunktet. Forslaget om statlig instruksjon av kommunene, slik at det kan føres opp høyere trebygg enn for andre bygg er overraskende svakt underbygget. En slik statlig regulering vil resultere i svekket regional styring på viktige politikkområder. I tillegg vil det utvilsomt resultere i ytterligere monopolisering av boligproduksjonen, med negative konsekvenser som økte kostnader og svekket konkurranse om de klimaeffektive byggeprosjektene.
Moes begrunnelse for tiltaket er påståtte effekter opp mot et referansebygg etter Norsk standard, som altså ikke eksisterer. Denne strategien holder bare frem til beslutningstagere etterspør kunnskapsgrunnlaget bak forslaget om å begrense konkurransen i byggenæringen.
Min spådom er at dette spørsmålet allerede ligger på bordet.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.
