Innlegg: Mineralloven må legge til rette for mer gjenbruk

Byggeråstoffer er essensielle for all samfunnsutvikling. Det trengs for å lage nye veier, legge vannrør, bygg hus og all annen utbygging av infrastruktur – men massene som graves ut fra de samme prosjektene blir alt for ofte sett på som avfall i stedet for ressurs. Hadde vi hatt sikrere, mer tilgjengelige og tidligere data på hva disse massene besto av, kunne man vurdert gjenbrukspotensialet og planlagt optimal masseflyt ut fra det. Da kunne de massene gått rett til prosessering og gjenbruk til neste prosjekt, og blitt sortert etter hvor de kunne utnytte mest av sitt potensiale.

Minerallovutvalget har i sin utredning både foreslått å utvide lovens virkeområde, og innføre en rapporteringsplikt for uttak av masser. Det er en god start, men skal loven virkelig legge til rette for mer gjenbruk trenger vi at loven går lenger.

Rapporteringsgrensen må være betydelig lavere

Først og fremst er det viktig at grensen for hva som gir rapporteringskrav blir betydelig lavere. Utvalget har nå lagt opp til at det bare skal rapporteres når uttaket er større enn 5000 m3, det tilsvarer 500 fulle lastebiler med masse. Svært mange byggeprosjekter tar ut vesentlig mindre volum enn dette, og det er ofte fra de mindre prosjektene det kan være vanskelig å finne gode formål for massene. Ideelt bør rapporteringen skje tidlig i prosjektperioden, slik at det er mulig å planlegge hvordan massene kan gjenbrukes allerede fra starten av prosjektet.

Utvalget ønsker også å begrense rapporteringsplikten til mineralmasser som grus, pukk, sand osv, og ikke omfatte jord og andre gravemasser. Det er i praksis en lite naturlig grense, da det i prosjekter vil være en miks av både jord og mineralske masser som graves opp. Skal vi lykkes med å øke ressurseffektiviteten i samfunnet, må alle masser tas med i ligningen og betraktes som en verdifull ressurs. Gravemasser er i dag en stor bidragsyter til utslipp og bør også med i rapporteringen.

Tilgjengelig geologisk informasjon

Det viktigste er likevel at data som i dag allerede innhentes av den enkelte byggherre og statistikk som innhentes av Direktoratet for mineralforvaltning blir gjort tilgjengelig for allmennheten. I utkastet til loven legges det ikke opp til det. Nytteverdien for samfunnet ligger ikke i selve rapporteringen av data og statistikk, men i at disse blir offentlig tilgjengeliggjort.

En felles nasjonal kunnskapsdatabase for geologisk informasjon vil være et viktig steg på veien for å etablere en oversikt over potensialet i masser som tas ut fra bygge- og anleggsprosjekter i Norge. Her kan man blant annet se til praksis i Nederland der myndighetene gjennom undergrunns-lovverket pålegger kommuner, provinser og offentlige etater å legge inn alle relevante undergrunnsdata knyttet til for eksempel grunnundersøkelser for bygging og vedlikehold av veger, hus og infrastruktur i det nasjonale undergrunnsregisteret.

Det finnes i dag ikke noen systematisk oversikt på nasjonalt nivå over hvilke masser som tas ut eller hvilken kvalitet de har, dersom de ikke er tatt ut i konsesjonerte uttak. Statistikken må også tilgjengeliggjøres med koordinat. Vi vet med bakgrunn av det som rapporteres i dag ikke hvorfor det er mindre gjenbruk i et område enn et annet, fordi dataene kun tilgjengeliggjøres på et aggregert nivå. Konsekvensene blir fort unødvendige uttak av ny stein, eller at massene transporteres over lengre distanser enn nødvendig.

Den nye mineralloven er en gylden anledning til å få dette på plass, men da må den også omfatte alle masser som i dag blir til overs.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.