Innlegg: Kriminelle herjer fritt mens byggenæringens seriøse straffes

A-krim sentrenes analyseorgan (NTAES) fastslo i 2018 at 1047 multikriminelle sto for de fleste lovbrudd i byggebransjen. Hvem de kriminelle var fikk de ikke lov til å fortelle A-krimsentrene. Det er derfor ikke underlig at landets 8 A-krimsenter kun utførte 24 tilsyn som førte til anmeldelser i fjor. Manglende hjemler for informasjonsdeling er en sentral begrunnelse for at få blir anmeldt. En annen er at politiet mangler ressurser til å etterforske sakene.

Landets politisk ledelse kunne tilført ressurser og hjemler, men har i stedet gitt tilsynsorganer og A-krimsenter krav om bruk av overtredelsesgebyr som svar på multikriminelles aktivitet. Ny rapport viser at Statsbudsjettet forventet inntekt på 81 millioner kroner fra gebyr de siste fire årene. Det er en firedobling på 10 år. Nå lover regjeringen å øke både antall og størrelse på gebyrene.

Problemet er at de multikriminelle ikke betaler slike gebyrer. Derfor vokser kritikken fra byggebransjens seriøse aktører. De opplever å bli belastet med overtredelsesgebyr for småting og forglemmelser, mens de ser multikriminelle gå fri.

Tilbakeblikk på politisk sendrektighet
Allerede i 2005 viste undersøkelser fra Næringslivets Sikkerhetsråd at norsk næringsliv tvilte på politiets evne til å håndtere arbeidslivskriminalitet. 77 prosent av bedrifter som hadde vært utsatt for lovbrudd anmeldte ikke fordi «politiet som regel henlegger saken». Som svar opprettet myndighetene Det Sentrale Samarbeidsforum (DSSF). Så kom planer, men lite handling. Først i 2015 – på et tidspunkt hvor 35 % av bedrifter som var utsatt for lovbrudd ikke anmeldte på grunn av «manglende tillit til politiets kompetanse» og 70 % unnlot anmeldelse fordi politiet henla sakene - etablerte Norge sine første A-krimsenter.

A-krim hemmet av informasjonspropper
De nye A-krimsentrene samlet kompetente medarbeidere fra Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet, Politiet og Toll, men de ble ikke utstyrt med hjemler for effektiv etterforskning. De forskjellige etatene delte lokaler og samme formål, men ble hindret i arbeidet fordi lovverket stoppet kunnskapsutveksling over etatsgrensene. Slik var det da, og slik er det nå. KPMGs rapport Evaluering av etatssamarbeid fra 2022 pekte på at hjemlene til effektivt arbeide fortsatt ikke eksisterte: «Etatene har i liten grad kunnet dele informasjon med hverandre grunnet manglende hjemler. A-krimsentrene har derfor ikke kunnet sammenstilt etatenes informasjon i felles etterretningsrapporter eller lage felles oversikter over sentrale trusselaktører».

KPMG anbefalte også mer samhandling med private/NGO’er som Fair Play Bygg/Uropatruljen. Sammen med god informasjonsdeling ville dette ført til mer fokus på sårbarhet og strategiske løsninger. Det kunne gitt A-krim god nok informasjon til å skape et riktig kriminalitetsbilde.

I stedet viser Krisinos rapporter at næringslivets mistillit vedvarer. I 2021 unnlot 64 prosent å anmelde fordi de de oppfattet det som bortkastet. Adm.dir. Odin Johannesen i Næringslivets Sikkerhetsråd som utarbeider kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen (KRISINO), kommenterer den fortsatte mangelen på hjemler til kunnskapsdeling lakonisk: - Det må kunne gjøres fortere!

Hvem tjener på manglende politisk handling?
En samlet oversikt over størrelsen på den kriminelle aktiviteten i norsk byggenæringen eksisterer ikke, men forskere på NTNU anslår den til å utgjøre inntil 20 prosent av den totale omsetningen[SL3] . Da forskningen ble publisert (des.2022) estimerte de den kriminelle omsetningen til å tilsvare forsvarsbudsjettet på 76 milliarder kroner.

Svært mange av disse milliardene kommer fra offentlige byggeprosjekter. En rapport fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) viser at de kriminelle aktørene lykkes bedre enn andre i å sikre seg offentlige oppdrag: «De har i perioden (2015-2020) hatt 23 prosent av leveransene målt i kroner, totalt 243 milliarder kroner».

1047 multikriminelle får herje fritt
Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) ble etablert i 2016 som en støtte til A-krimsentrene. Deres utredning Kriminelle i Arbeidslivet som ble mulig på grunn av etatsoverskridende tilgang til data, viste at Norge sliter med en særdeles aktiv multikriminell gruppe på 1705 personer. Av disse hadde «1047 fortsatt ledende roller i virksomheter». Det naturlige ville være å sikte A-krimsentrenes arbeide mot disse multikriminelle. Det motsatte skjedde: NTAES fikk ikke dele kunnskapen med A-krimsentrene på grunn av mangel på hjemler. En av lederne i NTAES var oppgitt: « Det er fortvilende for samfunnet at det ikke kan brukes».

Det går for seint!
«Det er bedring, men det går for seint!» Hjertesukket ble ytret av Stian Tingstad, A-krimsenter Trøndelags representant, på Fair Play Byggs årskonferanse 7. mai. Utsagnet ble møtt av applaus fra både byggenæring og tilsynsorganer. Når en ny regjering igjen utreder tiltak mot arbeidslivskriminalitet, må det føre til klare hjemler som kan stoppe de kriminelle. Store deler av byggenæringen ønsker å få på plass en generalfullmakt til informasjonsdeling slik de har i Sverige.

Tiltroen til rettsstaten er under press
Tiltroen til rettsstaten er utfordret i et næringsliv som opplever at myndighetene er ute av stand til å straffe multikriminelle aktører[SL7] . De seriøse bedriftene reagerer fordi de blir rammet av bøter for småting. De tror ikke svaret er å utstede flere og større overtredelsesgebyr som de kriminelle ler av mens de stapper dem i papirkurven.

I stedet må tilsynsorgan og A-krimsenter bli sikret hjemler og ressurser som gjør det mulig å fjerne gruppen av multikriminelle, før det er for sent.

Innlegget ble først publisert i Dagsavisen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.