Innlegg: Korona-utbrudd i et entrepriserettslig perspektiv - force majeure

Flere kinesiske selskaper har erklært at utbruddet innebærer at de kan utsette og også heve sine kontraktsrettslige forpliktelser. CCPIT (China Council for the Promotion of International Trade) har allerede utstedt over tre tusen force majeure sertifikater i kontrakter som til sammen utgjør over 38,5 milliarder dollar, ifølge Financial Times. CCPIT presiserer at Korona-utbruddet ikke automatisk utgjør force majeure, men at hvert enkelt forhold må vurderes konkret ut i fra den enkelte kontrakt.

Utbruddet av Koronavirus har uten tvil forstyrret den globale logistikken og ført til vanskeligheter i kontraktskjedene, i hvert fall midlertidig. Det vil trolig oppstå situasjoner hvor også entrepriseprosjekter på norsk jord blir berørt i større eller mindre grad. Omfanget og konsekvensene har man fremdeles ingen fullstendig oversikt over, men allerede vil verdensomspennende karantenetiltak kunne føre til forsinkelser og økonomiske tap.

For kontrakter inngått før utbruddet av Koronavirus, vil tiltak for å forhindre smitte og forsinkelser som følge av disse, kunne utgjøre grunnlag for force majeure. For kontrakter fremover, bør det inntas forbehold om regulering som gir rett til fristforlengelse eller vederlagsjustering for forsinkelser som følge av Koronaviruset.

NS-kontraktene om force majeure
Kontraktbestemmelsene inntatt i NS om force majeure, eksempelvis NS 8405 pkt. 24.3, NS 8406 pkt. 20 og NS 8407 pkt. 33.3, regulerer partenes krav på fristforlengelse dersom fremdriften hindres som følge av forhold som ligger utenfor partenes kontroll.

Utgangspunktet i NS kontraktene, er at byggherren normalt vil kunne kreve dagmulkt dersom entreprenøren er forsinket med sine arbeider, det vil si forsinkelse knyttet til dagmulktbelagte delfrister eller avtalt sluttfrist. Dette gjelder i utgangspunktet også når det oppstår uforutsette hindringer underveis i prosjektet. Bestemmelsene om «force majeure» er følgelig et unntak fra dette utgangspunktet.

Reglene om force majeure gjelder for både byggherre og entreprenør, og også byggherren kan påberope seg bestemmelsene dersom byggherrens oppfyllelse av egne kontraktsforpliktelser blir hindret. For øvrig er force majeure mest relevant i forbindelse med at entreprenøren blir forhindret i sin fremdrift og prosjektet blir forsinket. Ved force majeure har entreprenøren krav på fristforlengelse men ikke vederlagsjustering. Utgangspunktet ved force majeure er at hver av partene bærer sine egne kostnader og utgifter pådradd som følge av force majeure situasjonen.

Dersom man legger til grunn at Korona-utbruddet kan utgjøre grunnlag for force majeure, vil entreprenøren kunne kreve fristforlengelse tilsvarende den forsinkelse han opplever som kan relateres til utbruddet. Entreprenøren har følgelig krav på fristforlengelse, men bærer selv kostnadene som den forlengede byggetiden forårsaker.

Dersom entreprenøren opplever at Korona-utbruddet forårsaker forsinkelser, må han umiddelbart varsle byggherren i tråd med tidskravet «uten ugrunnet oppohold». Det må i tillegg vurderes avhjelpende tiltak. Ettersom situasjonen påvirker globalt, kan merkostnaden for å avhjelpe situasjonen bli så stor at entreprenøren ikke er forpliktet til å gjennomføre alternativer for å hindre forsinkelse.

Myndighetspålegg
Etter NS-kontrakten, kan pålegg fra myndighetene påberopes som ”forhold byggherren har risikoen for” og konsekvensen av disse kan følgelig danne grunnlag for vederlagsjustering. Entreprenøren kan i så tilfelle varsle både fristforlengelse og tilleggsvederlag. Varselet fra entreprenøren må følgelig inneholde myndighetspålegget entreprenøren mener gir grunnlag for vederlagsjusteringen.

Spørsmålet i forhold til pålegg fra myndighetene i denne forbindelse, blir om eksempelvis karantene og hindring av inn- og utreise utgjør myndighetspålegg. Norske myndigheter har på ingen måte gått ut og erklært krisetilstand. Representanter fra Folkehelseinstituttet har uttalt at nordmenn ikke har noen grunn til å være engstelige. Pålegg av karantene har hovedsakelig vært et initiativ av bedrifter for sine arbeidstakere. Grenserestriksjoner i utlandet er ilagt av politi og lokale myndigheter. Man kan følgelig ikke på generelt grunnlag slå fast at økonomiske konsekvenser av eksempelvis karantene og konsekvensene av disse er tiltak byggherren hefter for. Avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg kan dette bli aktuelt på et senere tidspunkt.

Nærmere om force-majeure
Bestemmelsene om force majeure er et utslag av tanken om at den ene parten ikke skal bære den fulle risikoen for forhold som vedkommende i prinsippet ikke har kontroll over. Eksempler på force majeure er ekstraordinære hendelser eller omstendigheter utenfor partenes kontroll, som flom, krig, opprør og naturkatastrofer. Ut ifra begrepet force majeure og vilkårene for oppfyllelse, vil også pandemi eller alvorlige utbrudd av virus tilsvarende Korona-utbruddet kunne oppfylle kravet.

For at det skal foreligge force majeure i NS kontraktenes forstand, NS 8405 punkt 24.3 og NS 8407 punkt 33.3, må flere vilkår være oppfylt. For det første må det være force majeure situasjonen som er årsaken til at fremdriften hindres. For det andre må fremdriften være hindret av et forhold ingen av partene bærer risikoen for. For det tredje må parten for å kunne kreve fristforlengelse, sannsynliggjøre at han ikke burde forutsett hindringen ved kontraktsinngåelsen. Endelig må det settes inn tilstrekkelig ressurser for å overvinne hindringen.

Avslutning
Det bemerkes at gjennomgangen ovenfor er på generelt grunnlag. Det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt kontraktsforhold for å avgjøre hvilke regler som gjelder i det enkelte tilfelle. Advokatfirmaet DLA Piper arbeider med flere kontraktsrettslige problemstillinger som har oppstått i forbindelse med utbruddet av Koronaviruset, både lokalt og globalt.