Innlegg: Kontorinnredning - tid for en ny og røff estetikk

Vel så viktig er det hvordan vi forholder oss til resten av interiøret. Hvordan kan vi unngå å pakke inn eller kvitte oss med spennende bygningsdetaljer og flotte materialer i eldre bygg? I denne sammenhengen betyr gjenbruk å velge transformasjon i stedet for riving. Ved å definere en ny type estetikk med utgangspunkt i bevaring kan vi inkludere både bygningsdetaljer og solid håndverk.

Det finnes flere snubletråder: Tekniske krav og føringer til el og ventilasjon sammen med krav til universell utforming oppmuntrer ikke akkurat til å videreføre eksisterende elementer. Økonomi og leietakerkrav må også nevnes. Uansett årsak må vi som interiørarkitekter gjøre grundige undersøkelser av bygningsmassen før vi setter interiørkonseptet. Inspeksjonshull i gulv, vegger eller tak gjør det mulig å kartlegge hva som befinner seg bak overflaten. Fin tegl kan skjule seg bak gipsplatene, og under teppegulvet kan det hende at vi finner et pent tregulv Systemhimlingen kan dekker over flotte detaljer.

Jeg ser altfor ofte at det er lett å gjenta tidligere tiders feil når vi pusser opp. Bygningsdetaljer pakkes rett og slett inn uten at det vurderes om de kan danne utgangspunktet for et nytt og helhetlig interiørkonsept.

Hvorfor skal vi bevare gamle elementer?
Bærekraftvurderingen er allerede nevnt og taler for seg selv, men det finnes en rekke andre argumenter:

Å knytte ny innredning til bygningens opprinnelse formidler historie og identitet. Det setter lokalene i kontekst, noe som bygger tillit både til gårdeieren og til virksomhetene som bruker bygget. Disse viser at de er opptatt av å ta vare på sine omgivelser.

Gamle bygningselementer fungerer dessuten glimrende som arkitektoniske virkemidler. Når de fremheves, skaper de kontrasteffekter som gir kontorlokalet spenning og dynamikk.

Sist, men ikke minst, rene estetiske hensyn taler ofte for bevaring. Å ta vare på gammel tegl, synlige ståldragere og synlige ventilasjonsrør, innebærer en form for røff estetikk som man vanligvis ikke forbinder med kontorlokaler. Heldigvis er det flere og flere leietagere som foretrekker denne typen bevaringsarkitektur.

Hva skal vi ta vare på?

Det er selvsagt ikke alt gammelt som er verdifullt. Selv er jeg opptatt av to perioder i bygningshistorien.

Bygningsmasse fra perioden 1870-90 som er konvertert til kontorer, finnes det mye av, spesielt i Oslo og andre store byer. Grove teglvegger, stålsøyler, stukkatur, klassiske dører med speilomramminger, monumentale trappehus med vakre håndløpere og gulv med spennende fliser har stort potensial. Nevnes kan også opprinnelige taklamper og faste møbler, f.eks. innfelte hyller av høy håndverksmessig kvalitet samt andre spennende detaljer. Slike elementer er enkle å jobbe med, og i vår tid fungerer de godt når målet er et uttrykk som tiltrekker seg nye og spennende leietakere.

En annen av mine foretrukne stilperioder er postmoderne arkitektur som har røtter tilbake til 60-tallet, men som mange forbinder med de glade 80-årene. Også denne arven fortjener et langt liv. Her snakker vi om en morsom stil som spiller på klassiske elementer: arkitektur preget av pastellfarger, marmor, messingdetaljer og søyleelementer. Noen vil kalle det maksimalisme.

Postmodernismen har vært elsket av enkelte og hatet av andre. Men i takt med at elementer fra denne tiden nå hentes frem, spesielt innenfor mote og interiør, har flere fått sans for stilen. Det som var skjult i mange år, er nå på vei tilbake.

Hvordan kombinere gammelt og nytt?

Som nevnt innledningsvis mener jeg at gårdeiere i samarbeid med oss interiørarkitekter setter konsept og uttrykk for tidlig. Gipsvegger, teppegulv og systemhimling kommer på plass uten at man først kartlegger bygningens eller kontorlokalets potensial. Hva kan fremheves, og hva kan gjenbrukes for å gjøre lokalet mer spennende? Et gammelt tapet kan bevares på én vegg uten at det nødvendigvis må gjøres i hele lokalet. Gammel linoleum kan beholdes i noen rom, og gamle ventilasjonsrør kan, selv om de ikke er i bruk, males og gjøre himlingen spennende og fargerik.

Men økonomien da, vil noen innvende. Ja, det blir dyrere i et kortsiktig perspektiv. Prosjekteringen blir mer detaljert, mange elementer trenger ny finish, og det vil gå litt lengre tid før leietaker kan overta. Men når alt er på plass, har lokalene sjel og et uttrykk som overlever flere leieforhold. Kvalitet varer lenge, de gamle elementene er bærekraftige og sist, men ikke minst: Lokalet får en tydelig identitet til glede for både gårdeier og brukere.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.