Innlegg: Konkurranse kan styrke kronen

Kronekursen er stadig på vikende front. SSB, Norges Bank, forskere og analytikere peker på samme syndebukk: den lave produktivitetsveksten i Norge de siste årene. En effektiv konkurransepolitikk kan trå hjelpende til.

Kanskje.

Man trenger ikke lete lenger enn til konkurranselovens paragraf 1 for å få et hint om svaret: Lovens formål er å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Men sammenhengen mellom økt produktivitet og konkurranse handler om enda viktigere ting enn at utenlandsferien skal bli billigere for soldekadente nordmenn.

Det er Europas fremtid som står på spill. Det er i hvert fall inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest rapporten fra super-Mario Draghi. Tidligere i høst overleverte den tidligere presidenten i den europeiske sentralbanken sine anbefalinger for hvordan EU skal holde tritt med USA og Kina. Oppskriften er økt produktivitet og mer innovasjon.

Et av virkemidlene er mer effektiv konkurransekontroll.

Økonomer trekker ofte frem tre ulike mekanismer som kan forklare hvorfor god konkurranse fører til produktivitetsvekst.

• For det første vil konkurranse gi hver enkelt bedrift et incentiv til kostnadseffektiv drift. Med trusselen om at lite effektive bedrifter vil bli utkonkurrert i bakhodet, vil ledelsen ha incentiver til å snu hver eneste stein og legge seg i selen for å kutte kostnader. Eller som økonomen John Hicks proklamerte i 1935: «The best of all monopoly profits is a quiet life».
• Konkurransedynamikken vil sørge for at bedrifter med høyere produktivitet øker sine markedsandeler på bekostning av mindre produktive bedrifter. I markeder med sterk konkurranse blir de minst produktive tvunget til å forlate markedet, og nye, mer produktive bedrifter kan komme inn. Konkurranse fører med andre ord til en semi-darwinistisk sorteringsmekanisme der bare de produktive overlever.
• Men den viktigste forklaringen på at konkurranse fører til produktivitetsvekst, er trolig at konkurranse kan oppmuntre til innovasjon. Innovasjon og nye måter å produsere på kan for eksempel føre til kraftige kostnadsbesparelser, bedre kvalitet eller skape nye markeder.

Sammenhengen mellom konkurranse og innovasjon er imidlertid ikke helt entydig. Noen viser til forskning og teori som tilsier at sammenhengen kan forklares med en omvendt U: I lite konsentrerte markeder vil svakere konkurranse og høyere profitt gi et sterkere incentiv til å innovere, mens sammenhengen er motsatt i mer konsentrerte markeder. 

Dersom en slik sammenheng stemmer, bør det ikke ha nevneverdig betydning for dagens konkurransekontroll. Årsaken er at konkurransemyndighetene først og fremst er bekymret for økt markedsmakt i markeder som allerede er konsentrerte. I slike tilfeller er teorien og forskningen entydig: Svakere konkurranse fører til mindre innovasjon.

Men produktivitetsvekst påvirkes åpenbart også av mange andre faktorer enn graden av konkurranse. Det kan derfor være verdt å spørre seg hvor stor betydning økt konkurranse egentlig har.

Produktivitetsutvikling kan være vanskelig å måle, særlig i spesifikke sektorer eller markeder. Enda mer utfordrende kan det være å måle hvordan konkurransepolitikk spesifikt påvirker produktiviteten.

Danske konkurransemyndigheter har nylig forsøkt. De finner at en nedgang i marginer på ett prosentpoeng fører til en produktivitetsvekst på 0,5 prosent. Påvirkningen av konkurranse på innovasjon er holdt utenfor. En slik økning er ikke helt ubetydelig. I Nasjonalbudsjettet for 2024 ble det for eksempel lagt til grunn en generell produktivitetsvekst på 0,6 prosent.

Triksing med slike tall på overordnet nivå gir bare et glimt av sannheten. Det som imidlertid virker krystallklart er at god konkurranse over tid styrker produktiviteten.

Det er nettopp derfor Draghi-rapporten peker på fungerende konkurransepolitikk som en del av løsningen for et mer konkurransedyktig Europa. Draghi foreslår blant annet å innføre et såkalt markedsetterforskningsverktøy for å fikse konkurranseproblemer som dagens lovgivning ikke kan håndtere.

Han tar også til orde for at innovasjon bør få en sterkere rolle i fusjonskontrollen, og at saksbehandlingstiden i konkurransesaker må ned. Alt dette er velkjente tema som Konkurransetilsynet er opptatt av.

Konkurransetilsynet vil i årene som kommer først og fremst bruke ressurser på å sikre at bedrifter som slår seg sammen ikke får mer markedsmakt, samt kampen mot karteller og misbruk av dominerende stilling. Kjernen i tilsynets virksomhet er viktige bidrag for å sikre produktivitetsvekst.

Så får heller makroøkonomene gi svaret på hva som er den mest effektive kuren for kronekursen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.