Innlegg: Kommunene må sette seg klare mål for boligbyggingen de neste fire årene

Vår bransje er inne i en krise vi ikke har sett maken til siden finanskrisen. Den gangen trakk statsminister Jens Stoltenberg gullkortet og satte i gang en rekke offentlige prosjekter lokalt og nasjonalt. Dagens myndigheter kan av naturlige grunner ikke gjøre dette da det vil stimulere økonomien, men jeg tror likevel det er mye som kan gjøres uten at det det vil få negative konsekvenser.

Boligmangel presser leiemarkedet
I 2022 og 2023 bygger vi 20 000 færre boliger enn det Prognosesenteret regner som boligbehovet i Norge. Dette er den viktigste årsaken til at bruktboligmarkedet faktisk har steget helt til juni i år, mot de fleste ekspertenes spådommer. Det blir stadig vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet og blir stående utenfor opplever sterkt stigende leiekostnader. Slik kan det ikke fortsette.

Politikerne har nå en velfortjent pause før høstens viktige kommunevalg. Når de kommer tilbake mener jeg de skal sette boligpolitikk som en av de viktigste sakene i den kommende valgkampen.

Jeg vil derfor benytte anledningen til å komme med følgende utfordringer:

Få fart på kommunal saksbehandling
Hvorfor tar det like lang tid med kommunal saksbehandling selv om salget er halvert i løpet av et par år? Det må jo ligge langt færre saker i køene. Våre forhandlere sier det stort sett tar like lang tid å få dem ferdigbehandlet. Her må noe gjøres. Det må bli slutt på å vente til fristen nesten har gått ut før man melder om mangler og feil. «Bottom line» – nå må vi må få bygget de boligene som allerede ligger i ordrereserven i påvente av kommunal saksbehandling.

På tide med en effektivisering av reguleringsarbeidet
Det tar alt for lang tid å regulere et boligområde, enten det er offentlig eller privat. I vår bransje er det alt for mange «show stoppere» og veldig få som har som oppgave å lose prosessene igjennom. Her trenges sårt en effektivisering. Det er et tankekors at regjeringenes forlengede arm, Statsforvalteren, er en av aktørene som bidrar mest til at disse prosessene tar tid.

Flyktningeboligene – hvor blir de av?
Vi har tatt imot over 40 000 flyktninger fra Ukraina. De fleste er innkvartert i private hjem og i midlertidige løsninger som nedlagte hoteller og leirskoler mm. Nå holder ikke disse midlertidige løsningene lenger, men likevel ser vi ikke mange flyktningeboligprosjekter. Her må noe skje snart. De 40 000 flykningene er jo en del av markedet og de trenger et godt sted å bo. Det finnes mange boligbyggere der ute som har kapasitet og som gjerne vil bidra.

Kommunene må sette seg klare mål boligbyggingen i kommunen
Tenk om eks Tromsø kommune kunne satt seg klare mål om hvor mange, og hvilke typer boliger de skal bygge de neste 4 årene? Tydelige mål ville få konsekvenser for kommunal saksbehandling og planprosesser.

«Kanarifuglen i kullgruven»
Direketør i Byggenæringens Landsforening, Nina Solli, sa nettopp at byggebransjen er som kanarifuglen i kullgruven, som varsler når det kommer dårlige tider

Det har hun helt rett i. Boligbransjen er ikke bare landets største fastlandsbransje, men også den største sysselsetteren i Norge. Det er allerede mange i vår bransje som har mistet jobben og enda flere som er permittert. Dette er bare et forvarsel om hva som kan komme til å skje i øvrige bransjer dersom man ikke tar grep.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.